Utskrift fra slekt.no: |
Bygdehistoriker frifunnet i Høyesterett (03.03.10) Kan personlige opplysninger om nålevende personer publiseres i lokal- og slektshistoriske verk? En mann som er blitt saksøkt av sin tidligere hustru for brudd på privatlivets fred gjennom en lokal historiebok, er enstemmig frifunnet i Høyesterett. Dommen kan få betydning for både bygdebøker og slektshistoriske publikasjoner.
Den aktuelle saken fra Høyesterett handler om et ektepar som kjøpte et småbruk i Aust-Agder i 1986, som de restaurerte og brukte som basis for et visst dyrehold. Samlivet ble brutt i 1993 og mannen ble tilkjent omsorgsansvar for barn og fikk overta småbruket. Han var sterkt lokalhistorisk interessert og utga i 2007 en bok under navnet ”Nok innmark til en ku” i 500 eksemplarer, hvorav mesteparten var solgt eller gitt bort da hans tidligere hustru gikk til søksmål. I boken behandles ekteparets samliv på seks av bokens 149 sider, og det var deler av dette innholdet som hustruen mente var krenkelse av hennes privatliv. Etter diverse runder med midlertidig forføyningskrav og forliksforsøk, havnet saken i retten. I tingretten ble mannen frifunnet, men i Agder lagmannsrett ble han dømt til å betale oppreisning på 25.000 kroner og til å avslutte distribusjon av boken, med mindre det skjedde med samtykke fra tidligere ektefeller eller ved fjerning av seks spesifiserte sider. I Høyesterett ble det påpekt at denne saken var forskjellig fra de øvrige saker om privatliv som Høyesterett har behandlet de senere år, fordi det dreide seg om en lokalhistorisk bok og der ingen offentlig interesse var knyttet til personen som mener seg krenket, og publiseringen ga heller ikke bidrag til noen offentlig debatt av allmenn interesse. Domstolen er ikke i tvil om at omtalen av samlivet på flere punkter behandler privatliv, men at flere av opplysningene likevel ikke er av privat karakter – så som ”opplysningen om at partene giftet seg i 1987”. Det retten ser nærmere på, er om privatlivets fred er krenket ved omtalen i boken, og dette spørsmålet besvares etter hvert med nei. Vurderingene går på om hvor nærgående og intime opplysningene er, om de er negative eller positive for den omtalte, eller om den er sjikanøs. Også hensynet til historieskrivingen eller andre faglige eller vitenskapelige hensyn påvirker vurderingen, skriver retten. Forfatteren ble dermed frifunnet fullt ut, men fordi spørsmål av denne type ikke tidligere har vært forelagt Høyesterett kom retten til at ingen av partene skulle tilkjennes saksomkostninger. - Jeg synes det er veldig fint at boken nå er frigitt, sprudler forfatteren over telefonen da han blir kontaktet av Tvedestrandsposten. - Kommer du til å trykke opp flere eksemplarer av «Nok innmark til ei ku»?, spør avisa. - Jeg må tenke litt på saken. Et eventuelt nytt opplag er avhengig av hvor mange som vil ha boken, svarer mannen, som i så fall vil vurdere en etterskrift om saken om bygdeboka. Selv om Høyesterett fullstendig frifinner mannen, uttrykker den forståelse for at hans tidligere ektefelle «på bakgrunn av de stridigheter som hadde vært mellom partene etter samlivsbruddet, har reagert på å få dette opp igjen i bokform 14 år senere». Dommen bemerker også at mannen «har sagt seg enig i at omtalen burde hatt en annen form». (03.03.2010)
|