Imponerende TMG-dugnad

En gruppe norske brukere av slektsdataprogrammet TMG har laget en norsk utgave av brukerhåndboka. Og resultatet har blitt ei bok som er bedre en den amerikanske originalen. TMG er kåret til verdens beste slektsdataprogram, men mange norske slektsgranskere har valgt andre programmer fordi TMG var på engelsk. Nå er både selve programmet og brukerhåndboka oversatt til norsk.

Av Lars H Alstadsæter (24.10.2004)

Slektsprogrammet The Master Genealogist. Brukerhåndbok
Forfatter: Firmaet Wholly Genes
Oversatt til norsk av Torleif Haugødegård m.fl.
Forlag: Torleif Haugødegård
Utgitt: 2004
ISBN: 82-92636-00-5
Pris: 377 kr (inkl frakt)
Vurdert: 10.2004

Det er TMG-ildsjel Torleif Haugødegård, som sammen med elleve andre norske TMG-brukere, har oversatt og utvidet TMG-brukerhåndboka. Det har blitt en murstein på over 440 sider stappfull av nyttig informasjon for norske TMG-brukere.

Oversetterne har ikke bare oversatt teksten, men de fleste illustrasjoner fra programmet og utskriftene er spesiallaget for den norske utgaven. Dessuten er den norske boka oppdatert til versjon 5.15 av TMG. Den amerikanske utgaven har ikke omtale av alle funksjoner som har kommet i de siste oppgraderingene av TMG.

Den norske brukerhåndboka starter med en gjennomgang av hvordan du installerer TMG på PCen din. De første skjermbildene du får opp er ikke på norsk, så her har oversetterne tatt med hva du ser på skjermen og hvordan du som norsk bruker bør svare.

TMG er et omfattende og avansert dataprogram. Dermed blir også beskrivelsene lange og omstendelige. Det er ikke til å unngå, men en del steder i den norske boka har oversetterne endt opp med et i overkant tungvint og omstendelig språk. Det er en felle det er lett å gå i når originalteksten er på et annet språk med en annen setningsoppbygging. Oversetterne kompenserer for dette med et rikholdig utvalg skjermbilder som trykkes i boka. Der er det enkelt å se og forstå hva teksten handler om.

Det er også et lurt grep å bruke den norske kongefamilien som eksempelslekt i skjermbilder og utskrifter. De fleste kjenner slektsforholdene i den familien, og dermed blir eksemplene enda mer intuitive. (Den eneste og irrelevante innvendingen er selvsagt den usikkerhet som de siste ukene er skapt om de biologiske slektskapsforholdene i kongefamilien, men kanskje nettopp derfor blir eksemplet mer interessant.)

Boka er bygd opp på samme måte som den amerikanske utgaven. Innholdet er logisk bygd opp med egne kapitler for menysystemet, skjermbildene, og for registrering, endring, søking og utskrift av data. Det sier en del om programmets muligheter når kapitlet om utskrifter er på 200 sider. Men denne delen er svært godt illustrert, og viser leseren svært godt hvordan utskrifter kan endres og påvirkes av brukeren.

I innholdsfortegnelsen er det lett å finne fram i boka, men vi savner et mer omfattende stikkordregister bak i boka. For den som raskt vil slå opp på et tema eller en funksjon, er ikke stikkordregisteret blitt godt nok utbygd.

TMG er ikke et dataprogram for nybegynneren, verken den som er nybegynner på PCen eller den som tar sine første vaklende skritt som slektsgransker. Med den norske utgaven av brukerhåndboka har allikevel TMG tatt et langt skritt videre for å bli et attraktivt alternativ for den jevne hobbyslektsgransker. Dessuten setter boka en standard for hvordan ei god brukerhåndbok kan bli når tekst og illustrasjoner brukes bevisst.

Nyttige lenker:

slekt.no: Våre artikler om slektsdataprogrammet TMG
slekt.no: Vurdering av slektsdataprogrammet TMG
Wholly Genes - hjemmesidene til produsenten av TMG
tha.no - norsk leverandør av TMG og utgiver av den norske brukerhåndboka

Utskriftsvennlig versjon

Nedenfor finner du en kortversjon. Les hele artikkelen her!

Snakk med eldre slektninger - nå
Eldre slektninger er ofte de beste og nærmeste kildene du har. Snakk med dem om alt de vet om familien, men gjør det nå.

Bygdebøker - gode sekundærkilder
I mange kommuner og bygder er det laget bygdebøker med gårds- og slektshistorie. Her kan du ofte finne informasjon om slekta og om gårder/steder hvor familien har bodd.

Folketellinger i Digitalarkivet
I folketellingene finner du navnene på alle som bodde på et bosted på en bestemt dato. Det betyr at du ofte finner far, mor og barn.

Kirkebøker
Kirkebøker er blant slektsgranskernes aller viktigste kilder. I kirkebøkene finnes dåp, konfirmasjon, vielse og dødsfall.

Still spørsmål - og få hyggelige svar
Det finnes flere elektroniske diskusjonsfora på internett. Her kan du be om hjelp - både helt grunnleggende hjelp og mer avanserte spørsmål.

Meld deg inn i en forening
Som medlem i en slektsgranskerforening eller et historielag treffer du andre som driver med samme hobby. Der får du også hjelp og veiledning.

Skriv ned alle opplysninger du finner
Du tror kanskje at du kommer til å huske det du leser og får høre om dine aner (aner er dine forfedre/-mødre). Det kommer du ikke til å gjøre. Kjøp deg derfor penn og papir med en gang, og gjør det til en vane å notere ned alle opplysninger du finner.

Skriv ned hvor du har funnet opplysningene
Du tror kanskje også at du kommer til å huske hvor du fant opplysningene. Det gjør du heller ikke. Om ett år trenger du å kontrollere om fødselsdatoen til tippoldemor var riktig. Da er det lurt å ha skrevet ned hvor du fant den opplysningen.

Ikke stol på alle kilder
Ikke alt du kommer over av informasjon er riktig. Opplysninger du finner på internett, i slektsbøker eller bygdebøker, er resultat av hva noen andre tror er riktig. Det er ofte ikke det.

Vær systematisk
Som slektsgransker kommer du til å samle haugevis med informasjon. System og orden er derfor viktig.

Lær deg det grunnleggende
Hvis du bruker litt tid på å lære litt om slektsgransking før du starter arbeidet, har du sannsynligvis spart deg for mye dobbeltarbeide.

Ikke bare hva, når og hvor, men også hvordan og hvorfor
Mange slektsgranskere samler på navn, datoer og steder. Senere oppdager de også at de skulle ha funnet ut mer om hvordan og hvorfor begivenhetene oppsto.

Vær ærlig
Ikke skryt på deg kongelige og adelige eller store gårder og pompøse historier. De fleste av oss har småkårsfolk som aner. Ikke gjør historien finere enn den er.

Del kunnskapene med andre
Det er mange som ønsker å få vite om slekten sin. Vær rundhåndet og raus når andre trenger hjelp og informasjon fra deg. Du vil få minst like mye i retur. Slektsgranskere er hyggelige mennesker - vi hjelper gjerne hverandre .

Ha det gøy
Slektsgransking er en spennende og morsom hobby. Den har den fordelen at du kan legge den til side når motivasjonen ikke er på topp, og så kan du ta den opp igjen når krefter og arbeidslyst flommer over. Og du blir aldri ferdig. Det er alltid nye opplysninger og personer å finne. Alltid. Ha det gøy!

ANNONSER: