(08.07.08) Det er nyttig å treffe andre slektsgranskere. Du kan få gode tips og ideer, og treffer du en slektsgransker som jobber med samme område eller slekt som deg, da kan du utveksle informasjon. Andre slektsgranskere kan du treffe på flere forskjellige måter. Vi viser deg de nyttigste og beste måtene.
Av Lars H Alstadsæter (08.07.2008)
Slektsforskerbasen
I Slektsforskerbasen finner du i dag mer enn 11.400 norske slektsgranskere. Du kan søke etter slektsgranskere som arbeider i en bestemt kommune, og for mange kommuner kan du også søke etter hvem som forsker på en bestemt gård. Dette er den enkleste og mest målrettede måten å søke etter norske slektsgranskere.
Her er et eksempel: I Vestfold finnes det en kommune som heter Andebu. Dette var kommunen lokalhistorikeren og bygdebokforfatteren Lorens Berg kom fra. I Slektsforskerbasen finnes det mer enn 110 slektsgranskere som forsker i denne kommunen. Nesten alle har e-postadresse. Nesten 20 av disse har egen nettside, mange av disse sidene inneholder slektsdata. Brekke er en av gårdene i Andebu. Fire slektsgranskere oppgir at de forsker på slekter på denne gården.
Slektsforskerbasen drives av DIS-Norge.
DIS-treff
I DIS-treff kan du søke etter personer. Får du treeff får du også informasjon om hvilken slektsgransker som har lagt inn informasjonen. På den måten kan du få direkte kontakt med slektsgranskere som har informasjon om bestemte personer.
Her er et eksempel: Vi søkte etter lokalhistoriker Lorens (Amundsen) Berg(e). I DIS-treff var det til sammen 7 ulike oppføringer. Og det var tre ulike slektsgranskere som hadde levert inn disse oppføringene. Vi fikk fram navn og e-postadresse til disse tre.
DIS-treff drives av DIS-Norge. Du må være medlem i foreningen for å få fullt utbytte av informasjonen som finnes i DIS-treff
Bli medlem
Hvis du melder deg inn i en slektsgranskerforening treffer du selvfølgelig andre slektsgranskere. Det er to riksdekkende slektsgranskerforeninger i Norge. DIS-Norge er størst med ca 8.300 medlemmer. Norsk slektshistorisk forening (NSF) er eldst og har vel 2.100 medlemmer. I mange kommuner og fylker finnes lokale foreninger. Vestfold slektshistorielag (fylke) og Eidskog slektshistorielag (kommune) er eksempler på slike lokale lag.
Det finnes ingen samlet oversikt over slike lokale slektshistorielag, så du må søke på nettet, kontakte kulturkontoret i kommunen eller ditt lokale bibliotek for å få oversikt over slike foreninger. DIS-Norge har en forholdsvis god oversikt i sine Genealogiske ressurser (se lenke nedenfor).
Still et spørsmål
Det er flere steder du kan sende spørsmål til andre slektsgranskere. Vi har skrevet en egen artikkel om dette tidligere (se lenke nedenfor).
Slektsforskerbasen (DIS-Norge)
DIS-treff (DIS-Norge)
DIS-Norge
Norsk slektshistorisk forening (NSF)
Genealogiske ressurser (DIS-Norge) - oversikt over slektsgranskerforeninger og historielag i Norge
Artikkel om debattfora og steder å stille spørsmål (slekt.no)
Nedenfor finner du en kortversjon. Les hele artikkelen her!
Snakk med eldre slektninger - nå
Eldre slektninger er ofte de beste og nærmeste kildene du har. Snakk med dem om alt de vet om familien, men gjør det nå.
Bygdebøker - gode sekundærkilder
I mange kommuner og bygder er det laget bygdebøker med gårds- og slektshistorie. Her kan du ofte finne informasjon om slekta og om gårder/steder hvor familien har bodd.
Folketellinger i Digitalarkivet
I
folketellingene finner du navnene på alle som bodde på et bosted på en bestemt dato. Det betyr at du ofte finner far, mor og barn.
Kirkebøker
Kirkebøker er blant slektsgranskernes aller viktigste kilder. I kirkebøkene finnes dåp, konfirmasjon, vielse og dødsfall.
Still spørsmål - og få hyggelige svar
Det finnes flere elektroniske diskusjonsfora på internett. Her kan du be om hjelp - både helt grunnleggende hjelp og mer avanserte spørsmål.
Meld deg inn i en forening
Som medlem i en slektsgranskerforening eller et historielag treffer du andre som driver med samme hobby. Der får du også hjelp og veiledning.
Skriv ned alle opplysninger du finner
Du tror kanskje at du kommer til å huske det du leser og får høre om dine aner (aner er dine forfedre/-mødre). Det kommer du ikke til å gjøre. Kjøp deg derfor penn og papir med en gang, og gjør det til en vane å notere ned alle opplysninger du finner.
Skriv ned hvor du har funnet opplysningene
Du tror kanskje også at du kommer til å huske hvor du fant opplysningene. Det gjør du heller ikke. Om ett år trenger du å kontrollere om fødselsdatoen til tippoldemor var riktig. Da er det lurt å ha skrevet ned hvor du fant den opplysningen.
Ikke stol på alle kilder
Ikke alt du kommer over av informasjon er riktig. Opplysninger du finner på internett, i slektsbøker eller bygdebøker, er resultat av hva noen andre tror er riktig. Det er ofte ikke det.
Vær systematisk
Som slektsgransker kommer du til å samle haugevis med informasjon. System og orden er derfor viktig.
Lær deg det grunnleggende
Hvis du bruker litt tid på å lære litt om slektsgransking før du starter arbeidet, har du sannsynligvis spart deg for mye dobbeltarbeide.
Ikke bare hva, når og hvor, men også hvordan og hvorfor
Mange slektsgranskere samler på navn, datoer og steder. Senere oppdager de også at de skulle ha funnet ut mer om hvordan og hvorfor begivenhetene oppsto.
Vær ærlig
Ikke skryt på deg kongelige og adelige eller store gårder og pompøse historier. De fleste av oss har småkårsfolk som aner. Ikke gjør historien finere enn den er.
Del kunnskapene med andre
Det er mange som ønsker å få vite om slekten sin. Vær rundhåndet og raus når andre trenger hjelp og informasjon fra deg. Du vil få minst like mye i retur. Slektsgranskere er hyggelige mennesker - vi hjelper gjerne hverandre .
Ha det gøy
Slektsgransking er en spennende og morsom hobby. Den har den fordelen at du kan legge den til side når motivasjonen ikke er på topp, og så kan du ta den opp igjen når krefter og arbeidslyst flommer over. Og du blir aldri ferdig. Det er alltid nye opplysninger og personer å finne. Alltid. Ha det gøy!
ANNONSER: |