Test: Disgen 8.2c

Disgen var for noen år siden et av de beste dataprogrammene for slektsgranskere, men de siste årene har dette svenske programmet havnet noe i bakleksa. Programmet har likevel så mange fordeler at det er vel verd å vurdere. I sommer ble programmet oppdatert fra versjon 8.2 til 8.2c. Programmet er blant de beste til å lage utskrifter - også på norsk.

Av Redaksjonen (28.08.2011)

Versjon: 8.2c
System: PC / Windows
Utgitt: 2011
Språk: Svensk, men utskrifter på norsk (B/N)
Pris: SEK 600 kr + medlemsskap SEK 100 kr
Vurdert: august 2011

Vår vurdering:

Installering av programmet og import av en Gedcom-database gikk greit på vår test-PC. Sammenlignet med versjon 8.2 har 8.2c god stabilitet.

På noen områder har programmet fått funksjonalitet på linje med mange andre programmer, men det går i stor grad ut over brukervennligheten. Det blir mange tastetrykk og “bortgjemte” knapper for å få til f. eks registrering av flere kilder for en hendelse. For en hobbyslektsgransker kan det kanskje være nok å registrere ett navn på hver person, en kilde for hver opplysning og en utgave av hver hendelse. Programmet har fortsatt for mange begrensninger når det gjelder ulike typer hendelser (f. eks født, død osv). Hvis disse begrensningene ikke er et problem for deg, da har Disgen flere fordeler som gjør programmet attraktivt. Men for brukere som trenger stor grad av fleksibilitet, finnes det andre programmer som er bedre.

For “avanserte” brukere som ønsker å bruke Disgen er det til en viss grad mulig å registrere flere like hendelser (f. eks to fødselsdatoer), men det er umulig å gjøre en av disse til “primærhendelse”. Fortsatt er det altså kun mulig å registrere ett navn for hver person. Det er mulig å legge inn flere personnavn i tekstfelt, men det er ikke godt nok. Det er mulig å manipulere med de hendelsene som finnes, men det er kronglete og omstendelig.

Disgens mest opplagte fordeler er for det første at programmet er blant de beste på ulike typer utskrifter. Både oppsettet av utskriftene, mulighetene til å tilpasse disse, og ikke minst eksporten til “ekte” RTF (filer som kan hentes inn i et tekstbehandlingsprogram). Disgens “ekte” RTF gir brukeren gode muligheter til ytterligere bearbeiding i f. eks Microsoft Word.

Disgen er på mange måter et lettlært og intuitivt program. Noen funksjoner og skjermbilder er som nevnt litt bortgjemt, men hovedinntrykket er godt og oversiktlig.

Menyer og hjelpetekster er på svensk. Brukeren kan selv velge blant en rekke språk for faste datafelt og utskrifter. Bokmål (kalt norsk i programmet) og nynorsk er blant disse.

Konklusjonen er at Disgen 8.2c fortsatt har et stykke å gå før programmet er på høyde med de beste, men programmet skårer fortsatt veldig bra på utskrifter og på brukervennlighet for den som ikke trenger å bruke de mest avanserte mulighetene.

Nyttige lenker:

Vår samleside for Disgen
Produsentens hjemmeside

Utskriftsvennlig versjon

Nedenfor finner du en kortversjon. Les hele artikkelen her!

Snakk med eldre slektninger - nå
Eldre slektninger er ofte de beste og nærmeste kildene du har. Snakk med dem om alt de vet om familien, men gjør det nå.

Bygdebøker - gode sekundærkilder
I mange kommuner og bygder er det laget bygdebøker med gårds- og slektshistorie. Her kan du ofte finne informasjon om slekta og om gårder/steder hvor familien har bodd.

Folketellinger i Digitalarkivet
I folketellingene finner du navnene på alle som bodde på et bosted på en bestemt dato. Det betyr at du ofte finner far, mor og barn.

Kirkebøker
Kirkebøker er blant slektsgranskernes aller viktigste kilder. I kirkebøkene finnes dåp, konfirmasjon, vielse og dødsfall.

Still spørsmål - og få hyggelige svar
Det finnes flere elektroniske diskusjonsfora på internett. Her kan du be om hjelp - både helt grunnleggende hjelp og mer avanserte spørsmål.

Meld deg inn i en forening
Som medlem i en slektsgranskerforening eller et historielag treffer du andre som driver med samme hobby. Der får du også hjelp og veiledning.

Skriv ned alle opplysninger du finner
Du tror kanskje at du kommer til å huske det du leser og får høre om dine aner (aner er dine forfedre/-mødre). Det kommer du ikke til å gjøre. Kjøp deg derfor penn og papir med en gang, og gjør det til en vane å notere ned alle opplysninger du finner.

Skriv ned hvor du har funnet opplysningene
Du tror kanskje også at du kommer til å huske hvor du fant opplysningene. Det gjør du heller ikke. Om ett år trenger du å kontrollere om fødselsdatoen til tippoldemor var riktig. Da er det lurt å ha skrevet ned hvor du fant den opplysningen.

Ikke stol på alle kilder
Ikke alt du kommer over av informasjon er riktig. Opplysninger du finner på internett, i slektsbøker eller bygdebøker, er resultat av hva noen andre tror er riktig. Det er ofte ikke det.

Vær systematisk
Som slektsgransker kommer du til å samle haugevis med informasjon. System og orden er derfor viktig.

Lær deg det grunnleggende
Hvis du bruker litt tid på å lære litt om slektsgransking før du starter arbeidet, har du sannsynligvis spart deg for mye dobbeltarbeide.

Ikke bare hva, når og hvor, men også hvordan og hvorfor
Mange slektsgranskere samler på navn, datoer og steder. Senere oppdager de også at de skulle ha funnet ut mer om hvordan og hvorfor begivenhetene oppsto.

Vær ærlig
Ikke skryt på deg kongelige og adelige eller store gårder og pompøse historier. De fleste av oss har småkårsfolk som aner. Ikke gjør historien finere enn den er.

Del kunnskapene med andre
Det er mange som ønsker å få vite om slekten sin. Vær rundhåndet og raus når andre trenger hjelp og informasjon fra deg. Du vil få minst like mye i retur. Slektsgranskere er hyggelige mennesker - vi hjelper gjerne hverandre .

Ha det gøy
Slektsgransking er en spennende og morsom hobby. Den har den fordelen at du kan legge den til side når motivasjonen ikke er på topp, og så kan du ta den opp igjen når krefter og arbeidslyst flommer over. Og du blir aldri ferdig. Det er alltid nye opplysninger og personer å finne. Alltid. Ha det gøy!

ANNONSER: