slekt.no Nybegynner

 


Skifter i Digitalarkivet

Digitalarkivet har nå publisert en testversjon av skannet skiftemateriale. Tjenesten omfatter foreløpig ca en million skannede bilder. Materialet er skannet fra mikrofilm, men foreløpig er ikke alle mikrofilmede skifter tilgjengelig hos Digitalarkivet. Skifter som ikke er mikrofilmet skal senere også skannes fra originalene, slik at disse også kan bli digitalt tilgjengelige.

Av Lars H Alstadsæter (02.11.2009)

Den nye tjenesten fra Digitalarkivet innebærer navigering i og fremvisning av det skannede skiftematerialet. Tjenesten tar utgangspunkt i det skiftematerialet som er mikrofilmet, og det er mikrofilmene som er skannet. Tjenesten skal etter hvert bli utvidet med resten av skiftematerialet, som må skannes fra originalene.



Riksarkivet har skannet mikrofilmene, mens indekseringen av bildene er gjort i samarbeid mellom Riksarkivet og statsarkivene. Under indekseringen knyttes katalogdata, sidetype og sidetall til hvert enkelt bilde. Hovedhensikten er å gjøre det mulig å bla i de skannede bildene. Skillet mellom sidetyper gjør det mulig å opprette lenker rett til skifteprotokollenes registersider, der slike finnes. Sidetallsindekseringen åpner for at en kan gå rett til en bestemt side i protokollen, dersom en kjenner sidetallet til det skiftet en er interessert i.



Tjenesten gir også mulighet for å utnytte de søkbare skifteregistrene i Digitalarkivet. Skifteprotokoller som er med i søkbare registre, har lenker til disse registrene. Motsatt vei er det lenker fra hver skifteforretning (person) i registret til den aktuelle siden i skifteprotokollen.



Det er ikke mulig å søke i teksten på de skannede sidene.



Riksarkivets mikrofilmer av skiftemateriale omfatter sivil, geistlig og militær skifteforvaltning fra midten av 1600-tallet og til et stykke ut på 1800-tallet. Sluttåret for det mikrofilmede materialet varierer fra distrikt til distrikt, men det er relativt lite skiftemateriale yngre enn 1850 som er mikrofilmet.



Riksarkivets mikrofilmer av dødsfallsprotokoller er også inkludert i denne tjenesten. Dødsfallsmeldingene kan betraktes som et første steg på veien mot skiftebehandling. Dette materialet omfatter foreløpig kun Østfold, Akershus, Oslo og Bergen. I noen tilfeller går protokollene frem til ca. 1970



Tjenesten tilbyr i overkant av 2700 kilder med skiftemateriale (i hovedsak protokoller). Til sammen blir dette ca. én million bilder.



Det arbeides med å supplere tjenesten med registre til skifteprotokoller som mangler slike. I tillegg arbeides det med å overføre registre til søkbar form, først og fremst de som er maskinskrevne og kan OCR-leses. Digitalarkivet tar gjerne i mot skifteregistre fra brukerne, men fortrinnsvis registre til hele protokoller. Registrene må ha protokoll- og sidehenvisninger.



Det planlegges også etter hvert å skanne statsarkivenes skifteregisterkort og integrere disse i tjenesten.



Under indekseringen av skiftematerialet er det avdekket at enkelte sider mangler på mikrofilmene. I tillegg er kvaliteten på gjengivelsen i enkelte tilfeller ikke god. Det er satt opp en oversikt over hvilke sider dette gjelder. Du kommer til denne via lenken ”Mangler” til venstre. Brukere som oppdager sider som mangler eller har dårlig gjengivelse, kan gi melding om dette i “Forum for skanna skiftemateriale”. Du kommer dit via lenken “Tilbakemeldinger” til venstre. Etter hvert vil vi skanne og legge ut sider som mangler, og reskanne sider som har for dårlig kvalitet.



Vi har testet tjenesten. Kvaliteten på bildene (sidene) viser at de er skannet fra mikrofilm. Det er derfor ofte vanskelig å lese innholdet på de skannede bildene. Dessuten virker det som at serveren hos Digitalarkivet begynner å bli overarbeidet. Det tar til tider svært lang tid å laste ned bilder i 150%-visning.



Til tross for disse svakhetene, er dette et langt skritt framover for slektsgranskere og lokalistorikere. En viktig kilde, som tidligere kun har vært tilgjengelig i Statsarkivene, er nå tilgjengelig for deg på din PC.

Nyttige lenker:

Digitalarkivets samling av skannet skiftemateriale
Les mer om skifter


Utskriftsvennlig versjon

Søk


Søk

Nedenfor finner du en kortversjon. Les hele artikkelen her!

Snakk med eldre slektninger - nå
Eldre slektninger er ofte de beste og nærmeste kildene du har. Snakk med dem om alt de vet om familien, men gjør det nå.

Bygdebøker - gode sekundærkilder
I mange kommuner og bygder er det laget bygdebøker med gårds- og slektshistorie. Her kan du ofte finne informasjon om slekta og om gårder/steder hvor familien har bodd.

Folketellinger i Digitalarkivet
I folketellingene finner du navnene på alle som bodde på et bosted på en bestemt dato. Det betyr at du ofte finner far, mor og barn.

Kirkebøker
Kirkebøker er blant slektsgranskernes aller viktigste kilder. I kirkebøkene finnes dåp, konfirmasjon, vielse og dødsfall.

Still spørsmål - og få hyggelige svar
Det finnes flere elektroniske diskusjonsfora på internett. Her kan du be om hjelp - både helt grunnleggende hjelp og mer avanserte spørsmål.

Meld deg inn i en forening
Som medlem i en slektsgranskerforening eller et historielag treffer du andre som driver med samme hobby. Der får du også hjelp og veiledning.

Skriv ned alle opplysninger du finner
Du tror kanskje at du kommer til å huske det du leser og får høre om dine aner (aner er dine forfedre/-mødre). Det kommer du ikke til å gjøre. Kjøp deg derfor penn og papir med en gang, og gjør det til en vane å notere ned alle opplysninger du finner.

Skriv ned hvor du har funnet opplysningene
Du tror kanskje også at du kommer til å huske hvor du fant opplysningene. Det gjør du heller ikke. Om ett år trenger du å kontrollere om fødselsdatoen til tippoldemor var riktig. Da er det lurt å ha skrevet ned hvor du fant den opplysningen.

Ikke stol på alle kilder
Ikke alt du kommer over av informasjon er riktig. Opplysninger du finner på internett, i slektsbøker eller bygdebøker, er resultat av hva noen andre tror er riktig. Det er ofte ikke det.

Vær systematisk
Som slektsgransker kommer du til å samle haugevis med informasjon. System og orden er derfor viktig.

Lær deg det grunnleggende
Hvis du bruker litt tid på å lære litt om slektsgransking før du starter arbeidet, har du sannsynligvis spart deg for mye dobbeltarbeide.

Ikke bare hva, når og hvor, men også hvordan og hvorfor
Mange slektsgranskere samler på navn, datoer og steder. Senere oppdager de også at de skulle ha funnet ut mer om hvordan og hvorfor begivenhetene oppsto.

Vær ærlig
Ikke skryt på deg kongelige og adelige eller store gårder og pompøse historier. De fleste av oss har småkårsfolk som aner. Ikke gjør historien finere enn den er.

Del kunnskapene med andre
Det er mange som ønsker å få vite om slekten sin. Vær rundhåndet og raus når andre trenger hjelp og informasjon fra deg. Du vil få minst like mye i retur. Slektsgranskere er hyggelige mennesker - vi hjelper gjerne hverandre .

Ha det gøy
Slektsgransking er en spennende og morsom hobby. Den har den fordelen at du kan legge den til side når motivasjonen ikke er på topp, og så kan du ta den opp igjen når krefter og arbeidslyst flommer over. Og du blir aldri ferdig. Det er alltid nye opplysninger og personer å finne. Alltid. Ha det gøy!

ANNONSER: