NSF lovet dette til 75-års jubileet i 2006, men så raskt at dette ville bli et veldig tidkrevende prosjekt. Medlemmene har imidlertid blitt holdt løpende orientert og når Norsk Slektshistorisk forening utgir denne samlingen vil dette være et meget godt supplement i bokhyllene til slektsgranskeren. Med vår kjennskap til NSF og Deres publikasjoner regner vi med at dette blir et høykvalitets verk.
Av Morten Kjellesvig (15.06.2010)
NSF har hele tiden hatt som mål å kunne utgi et verk med høy kvalitet som skal gi medlemmene og andre et godt verktøy å arbeide med. Seglutgaven vil ha gjengivelser med god kvalitet og registre som er nøye bearbeidet for å gjøre oppslag lett. Det har vært viktig for NSF å få dette til, og det har blant annet medført betydelig merarbeid og lengre tid før utgivelsen ble ferdigstilt. Boken utgis som standard i en paperback utgave. Den vil i tillegg være tilgjengelig som innbundet utgave med en god imitert skinninnbinding med omslag.
Innhold
I boken publiseres for første gang flere tusen avtegninger av segl og bumerker fra fullmaktsbrevene til kongehyllningene i 1591 og 1610. Den dekker også de tidligere norske landskapene i Sverige. Boken har som hensikt å anspore til kunsthistorisk, sigillografisk og heraldisk forskning på et et materiale som ikke er så godt kjent. Boken vil selvsagt også vise de standsmessige og geografiske forskjellene i materialet, vise forskjeller i seglbruk fra 1591 til 1610 og vil dermed kunne gi grunnlag for forskjellige studier av materialet fra mange synsvinkler.
Boken vil også indirekte gi en oversikt både over tinglagene i perioden og vise navnebruken i landet. Genealogisk vil boken selvsagt gi nyttig informasjon i form av omskrifter, initialer, monogrammer, bumerker og så videre. Boken vil også utstyres med registre som vil gjøre den brukervennlig som oppslagsverk. NSF håper og tror at boken vil være til både hygge og nytte for foreningens medlemmer og andre som måtte bruke den i forskjellige sammenhenger. Boken vil vil resultere i økt kjennskap til segl- og bumerkemateriale.
Bestilling og betalingsfrist 1. oktober, som forutsetter betalt kontigent for 2010.
Nedenfor finner du en kortversjon. Les hele artikkelen her!
Snakk med eldre slektninger - nå
Eldre slektninger er ofte de beste og nærmeste kildene du har. Snakk med dem om alt de vet om familien, men gjør det nå.
Bygdebøker - gode sekundærkilder
I mange kommuner og bygder er det laget bygdebøker med gårds- og slektshistorie. Her kan du ofte finne informasjon om slekta og om gårder/steder hvor familien har bodd.
Folketellinger i Digitalarkivet
I
folketellingene finner du navnene på alle som bodde på et bosted på en bestemt dato. Det betyr at du ofte finner far, mor og barn.
Kirkebøker
Kirkebøker er blant slektsgranskernes aller viktigste kilder. I kirkebøkene finnes dåp, konfirmasjon, vielse og dødsfall.
Still spørsmål - og få hyggelige svar
Det finnes flere elektroniske diskusjonsfora på internett. Her kan du be om hjelp - både helt grunnleggende hjelp og mer avanserte spørsmål.
Meld deg inn i en forening
Som medlem i en slektsgranskerforening eller et historielag treffer du andre som driver med samme hobby. Der får du også hjelp og veiledning.
Skriv ned alle opplysninger du finner
Du tror kanskje at du kommer til å huske det du leser og får høre om dine aner (aner er dine forfedre/-mødre). Det kommer du ikke til å gjøre. Kjøp deg derfor penn og papir med en gang, og gjør det til en vane å notere ned alle opplysninger du finner.
Skriv ned hvor du har funnet opplysningene
Du tror kanskje også at du kommer til å huske hvor du fant opplysningene. Det gjør du heller ikke. Om ett år trenger du å kontrollere om fødselsdatoen til tippoldemor var riktig. Da er det lurt å ha skrevet ned hvor du fant den opplysningen.
Ikke stol på alle kilder
Ikke alt du kommer over av informasjon er riktig. Opplysninger du finner på internett, i slektsbøker eller bygdebøker, er resultat av hva noen andre tror er riktig. Det er ofte ikke det.
Vær systematisk
Som slektsgransker kommer du til å samle haugevis med informasjon. System og orden er derfor viktig.
Lær deg det grunnleggende
Hvis du bruker litt tid på å lære litt om slektsgransking før du starter arbeidet, har du sannsynligvis spart deg for mye dobbeltarbeide.
Ikke bare hva, når og hvor, men også hvordan og hvorfor
Mange slektsgranskere samler på navn, datoer og steder. Senere oppdager de også at de skulle ha funnet ut mer om hvordan og hvorfor begivenhetene oppsto.
Vær ærlig
Ikke skryt på deg kongelige og adelige eller store gårder og pompøse historier. De fleste av oss har småkårsfolk som aner. Ikke gjør historien finere enn den er.
Del kunnskapene med andre
Det er mange som ønsker å få vite om slekten sin. Vær rundhåndet og raus når andre trenger hjelp og informasjon fra deg. Du vil få minst like mye i retur. Slektsgranskere er hyggelige mennesker - vi hjelper gjerne hverandre .
Ha det gøy
Slektsgransking er en spennende og morsom hobby. Den har den fordelen at du kan legge den til side når motivasjonen ikke er på topp, og så kan du ta den opp igjen når krefter og arbeidslyst flommer over. Og du blir aldri ferdig. Det er alltid nye opplysninger og personer å finne. Alltid. Ha det gøy!
ANNONSER: |