Her finner du “rekorder” som omhandler barn.
Av Lars H Alstadsæter (13.11.2004)
10 barn med seks ulike menn:
Vi gremmer oss over dagens skilsmissestatistikk, men det var ikke bare-bare i gamledager heller. Min tippoldemor i Hedmark fikk 10 barn med seks forskjellige menn! Den første fikk hun som 16-åring i 1855. Den siste da hun var 41. Hun var gift bare én gang, og de fleste barna ble satt bort på gårder der fedrene deres arbeidet. Lenke.
(Hege Øygaren, Oslo)
19 barn:
Mine tippoldeforeldre fikk 19 barn i perioden 1862-1885. 3 av disse døde tidlig. Tippoldemor var 22 år da hun fikk den første, 45 da hun fikk siste, hennes mann var henholdsvis 29 år og 62 da den første og siste ble født. Vi har familiebilde av foreldrene og 16 av barna hengende på veggen i stua. Deres tolvte barn - en sønn - fikk navnet Oscar Tolv.
(Marianne)
18 barn på 25 år:
Jeg vet ikke om dette er en ‘rekord’? men jeg har en tipptipp som klarte å få 18 barn med en og samme kone i løpet av 25 år.
(Tom Harald Dahl, Stokmarknes)
21 barn på 21 år:
Gustav og Oline Skybak på Jømna i Elverum fikk hele 21 barn i løpet av 21 år! De 20 første ble født i perioden 1905 til 1920, altså 20 barn på 15 år!! Det skal legges til at det var hele åtte tvillingpar i flokken! Sistemann, attpåklatten, kom til verden i 1926. Ni av barna døde som små.
(Ronny Rismyhr Haugen, Oslo)
77-åring får barn:
Kven har så den eldste faren? Det er ganske mange eksemplar på eldre enkemenn som gifte seg med unge koner. Min egen tipp-oldefar fekk sist siste barn da han var 70, og kona mi sin ttt-oldfar, Tor Andersen Dahl, fekk sitt siste barn 77 år gammel (- etter kirkeboka!).
(Harald Storaker, Lyngdal)
... og enda en 77-åring får barn:
Min tippoldefar fikk seks barn etter at han var 63, -det siste barnet ble født det året han døde, 77 år gammel. Hans kone var 42 år yngere enn ham!
(Heidi C. Huitfeldt, Oslo)
78-åring får barn - 48 år mellom eldste og yngste barn:
En bror av en av mine aner ble døpt i 1746, og fikk sitt siste barn døpt i 1824. Han var da 78 år gammel. Han var gift minst 2 ganger, og det eldste barnet jeg har funnet i kirkebok for Strinda(Malvik i Sør-Trøndelag) som døpt, ble døpt i 1776. Så det var altså 48 år mellom eldste og yngste barn funnet i kirkeboka her. Det hører også med til historien at han fikk minst 5 barn med sin siste kone fra 1809 og utover(altså fra han var 63 år og utover).
(Anne Lise Hovdal, Sandnessjøen)
46 år mellom eldste og yngste barn:
Min oldefar Nils Johannesson Høysæther, f. 1848 var gift tre ganger. Første barn født i 1876 og siste barn i 1922. Han var da 74 år gammel og det var da 46 år mellom eldste datter og yngste sønn.
(Kjellaug Robberstad Petit, Angers)
Aldersforskjeller I:
Min svigerfar var 15 år yngere enn sin 1. kone, og 30 år eldre enn sin 3. kone. Han fikk 12 barn mellom 1920, og 1961, alså 41 år mellom 1. og 12. barn! Begge jenter. Så min svigermor er 5 år yngre enn sin eldste stedatter! Han var 25 år 1. og 66 år 12. gang.- På den siden har Simon og Karl Kristian gått annen hver generasjon. Vår sønn heter Simon Andreas, da han var 3 år, fant vi ut at hans tippoldefar også het Simon Andreas, helt tilfeldig at vi tok med Andreas? eller????
(Ingeborg Kr. Støwer, Klæbu, Sør-Trøndelag)
Aldersforskjeller II:
Kan nevne Elling Klemetsen Oppegården på Ringerike f.ca.1605-d.1696. (Hans alder sies å være 60 år, både i 1664 og 1666). Som enkemann giftet han seg med den over 60 år yngre jenta Gunhild Fredriksdtr f.1667-bgr.1741. Fikk med henne 2 døtre: Inger 1686-1735 og Barbro f.1688- bgr.12 mai 1734 - 45 år, 6 mndr og 14 dgr. Sjøl om Ellings alder kan være gitt en smule for høy, må han i hvert fall vært rundt 80 da yngste dattera ble født. Det skilte 59 år mellom en av hans sønner fra første ekteskap og denne siste dattera.
(Ellef Ellefsen,, 3518 Hønefoss)
Nedenfor finner du en kortversjon. Les hele artikkelen her!
Snakk med eldre slektninger - nå
Eldre slektninger er ofte de beste og nærmeste kildene du har. Snakk med dem om alt de vet om familien, men gjør det nå.
Bygdebøker - gode sekundærkilder
I mange kommuner og bygder er det laget bygdebøker med gårds- og slektshistorie. Her kan du ofte finne informasjon om slekta og om gårder/steder hvor familien har bodd.
Folketellinger i Digitalarkivet
I
folketellingene finner du navnene på alle som bodde på et bosted på en bestemt dato. Det betyr at du ofte finner far, mor og barn.
Kirkebøker
Kirkebøker er blant slektsgranskernes aller viktigste kilder. I kirkebøkene finnes dåp, konfirmasjon, vielse og dødsfall.
Still spørsmål - og få hyggelige svar
Det finnes flere elektroniske diskusjonsfora på internett. Her kan du be om hjelp - både helt grunnleggende hjelp og mer avanserte spørsmål.
Meld deg inn i en forening
Som medlem i en slektsgranskerforening eller et historielag treffer du andre som driver med samme hobby. Der får du også hjelp og veiledning.
Skriv ned alle opplysninger du finner
Du tror kanskje at du kommer til å huske det du leser og får høre om dine aner (aner er dine forfedre/-mødre). Det kommer du ikke til å gjøre. Kjøp deg derfor penn og papir med en gang, og gjør det til en vane å notere ned alle opplysninger du finner.
Skriv ned hvor du har funnet opplysningene
Du tror kanskje også at du kommer til å huske hvor du fant opplysningene. Det gjør du heller ikke. Om ett år trenger du å kontrollere om fødselsdatoen til tippoldemor var riktig. Da er det lurt å ha skrevet ned hvor du fant den opplysningen.
Ikke stol på alle kilder
Ikke alt du kommer over av informasjon er riktig. Opplysninger du finner på internett, i slektsbøker eller bygdebøker, er resultat av hva noen andre tror er riktig. Det er ofte ikke det.
Vær systematisk
Som slektsgransker kommer du til å samle haugevis med informasjon. System og orden er derfor viktig.
Lær deg det grunnleggende
Hvis du bruker litt tid på å lære litt om slektsgransking før du starter arbeidet, har du sannsynligvis spart deg for mye dobbeltarbeide.
Ikke bare hva, når og hvor, men også hvordan og hvorfor
Mange slektsgranskere samler på navn, datoer og steder. Senere oppdager de også at de skulle ha funnet ut mer om hvordan og hvorfor begivenhetene oppsto.
Vær ærlig
Ikke skryt på deg kongelige og adelige eller store gårder og pompøse historier. De fleste av oss har småkårsfolk som aner. Ikke gjør historien finere enn den er.
Del kunnskapene med andre
Det er mange som ønsker å få vite om slekten sin. Vær rundhåndet og raus når andre trenger hjelp og informasjon fra deg. Du vil få minst like mye i retur. Slektsgranskere er hyggelige mennesker - vi hjelper gjerne hverandre .
Ha det gøy
Slektsgransking er en spennende og morsom hobby. Den har den fordelen at du kan legge den til side når motivasjonen ikke er på topp, og så kan du ta den opp igjen når krefter og arbeidslyst flommer over. Og du blir aldri ferdig. Det er alltid nye opplysninger og personer å finne. Alltid. Ha det gøy!
ANNONSER: |