Nyttig og interessant om folketellinger

(12.08.08) Folketellingene er tema i siste utgave av DIS-Norges medlemsblad Slekt og data. Redaktøren skriver i sin leder at hun ikke ville rekke å få utgitt bladet før sommeren, men så dukket to medhjelpere opp, og resultatet ble meget bra. Er du en av de som vanligvis ikke samler på bladene, så anbefaler vi deg å gjøre et unntak her. Ta vare på dette bladet, for her er det mye nyttig stoff.

Av Lars H Alstadsæter (12.08.2008)

Nå som folketellingene er tilgjengelige på internett er det færre som oppsøker bibliotekene. Bladet har en rekke nyttige og interessante artikler om nettopp dette. Første artikkel har fakta om folketellingene; hva inneholder de enkelte folketellingene og hvordan er de tilgjengelige for deg.

Den neste artikkelen går litt bak selve folketellingene og beskriver hva de forskjellige tellingene forteller oss. Blant annet nevner artikkelforfatteren, Ragnhild Rein Bore fra Statistisk sentralbyrå, at i 1891-tellingen ble et spørsmål om slektskap i ekteskap tatt inn med mål om å etablere et bedre grunnlag for å se om det var en overhyppighet av sinnsykdom, døvstumhet og idioti blant barn i slike ekteskap.

I neste artikkel kan vi lese om ”Ikke av fremmed race”. I 1920 ble folk for første gang bedt om å oppgi statsborgerskap. I artikkelen får vi en god analyse av tellingen der artikkelforfatteren beskriver de sju heftene som ble resultatet av tellingen. Her kan du lese om svensker, samer, beboelsesforhold, tittel og kasernebebyggelse, for å nevne noe.

Laila Christiansen forteller leserne om en lite kjent søkefunksjon på nettsidene til Registreringssentralen for historiske data (RHD), søkning med fødestedskoder.

Tore Somdal-Åmodt redegjør for tilgjengelighet og forskjellige regler for kommunale og statlige tellinger. Taushetsplikten gjelder også for de kommunale og statlige tellingene, og han redegjør for de dilemmaer man kommer opp i. Han nevner et eksempel som bostedsadresse, der en må være klar over at bostedsadresse som f. eks Gausdal sykehus er omfattet av taushetsplikten fordi den røper et klientforhold.

Laila Normann Christiansen beskriver prosjektet KraFT1923, der DIS-Oslo og Akershus, DIS-Norge og Oslo byarkiv har gått sammen om et prosjekt for å digitalisere Kristiania Folketelling fra 1923.

Videre kan vi lese om ”Folketellingen Trondheim 1925 og Stranda 1934”, og Oddvar Munro-Jensen gir tips om hva man kan lese ut av folketellingene, aner i sjøfartens arkiver, og gravminnefotografering for å nevne noe.

Nyttige lenker:

DIS-Norge

Utskriftsvennlig versjon

Nedenfor finner du en kortversjon. Les hele artikkelen her!

Snakk med eldre slektninger - nå
Eldre slektninger er ofte de beste og nærmeste kildene du har. Snakk med dem om alt de vet om familien, men gjør det nå.

Bygdebøker - gode sekundærkilder
I mange kommuner og bygder er det laget bygdebøker med gårds- og slektshistorie. Her kan du ofte finne informasjon om slekta og om gårder/steder hvor familien har bodd.

Folketellinger i Digitalarkivet
I folketellingene finner du navnene på alle som bodde på et bosted på en bestemt dato. Det betyr at du ofte finner far, mor og barn.

Kirkebøker
Kirkebøker er blant slektsgranskernes aller viktigste kilder. I kirkebøkene finnes dåp, konfirmasjon, vielse og dødsfall.

Still spørsmål - og få hyggelige svar
Det finnes flere elektroniske diskusjonsfora på internett. Her kan du be om hjelp - både helt grunnleggende hjelp og mer avanserte spørsmål.

Meld deg inn i en forening
Som medlem i en slektsgranskerforening eller et historielag treffer du andre som driver med samme hobby. Der får du også hjelp og veiledning.

Skriv ned alle opplysninger du finner
Du tror kanskje at du kommer til å huske det du leser og får høre om dine aner (aner er dine forfedre/-mødre). Det kommer du ikke til å gjøre. Kjøp deg derfor penn og papir med en gang, og gjør det til en vane å notere ned alle opplysninger du finner.

Skriv ned hvor du har funnet opplysningene
Du tror kanskje også at du kommer til å huske hvor du fant opplysningene. Det gjør du heller ikke. Om ett år trenger du å kontrollere om fødselsdatoen til tippoldemor var riktig. Da er det lurt å ha skrevet ned hvor du fant den opplysningen.

Ikke stol på alle kilder
Ikke alt du kommer over av informasjon er riktig. Opplysninger du finner på internett, i slektsbøker eller bygdebøker, er resultat av hva noen andre tror er riktig. Det er ofte ikke det.

Vær systematisk
Som slektsgransker kommer du til å samle haugevis med informasjon. System og orden er derfor viktig.

Lær deg det grunnleggende
Hvis du bruker litt tid på å lære litt om slektsgransking før du starter arbeidet, har du sannsynligvis spart deg for mye dobbeltarbeide.

Ikke bare hva, når og hvor, men også hvordan og hvorfor
Mange slektsgranskere samler på navn, datoer og steder. Senere oppdager de også at de skulle ha funnet ut mer om hvordan og hvorfor begivenhetene oppsto.

Vær ærlig
Ikke skryt på deg kongelige og adelige eller store gårder og pompøse historier. De fleste av oss har småkårsfolk som aner. Ikke gjør historien finere enn den er.

Del kunnskapene med andre
Det er mange som ønsker å få vite om slekten sin. Vær rundhåndet og raus når andre trenger hjelp og informasjon fra deg. Du vil få minst like mye i retur. Slektsgranskere er hyggelige mennesker - vi hjelper gjerne hverandre .

Ha det gøy
Slektsgransking er en spennende og morsom hobby. Den har den fordelen at du kan legge den til side når motivasjonen ikke er på topp, og så kan du ta den opp igjen når krefter og arbeidslyst flommer over. Og du blir aldri ferdig. Det er alltid nye opplysninger og personer å finne. Alltid. Ha det gøy!

ANNONSER: