Nytt Digitalarkiv utsatt - heldigvis

Digitalarkivet er sannsynligvis norske slektsgranskeres viktigste informasjonskilde. Arkivverket hadde planlagt å bytte ut det eksisterende Digitalarkivet med et nytt fra 1. januar. Nå har de heldigvis utsatt overgangen. Arkivverket begrunner det med overføring av data. Vi er glade for det på grunn av brukervennligheten.

Av Redaksjonen (31.12.2013)

Digitalarkivet inneholder kirkebøker, folketellinger og en rekke andre viktige arkiver for oss slektsgranskere. Sannsynligvis er Digitalarkivet den viktigste kilden for et stort flertall av norske slektsgranskere. Digitalarkivet gjør at du nå kan sitte hjemme og søke i primærkilder du tidligere måtte lese som mikrofilmer på biblioteket.

Den nåværende utgaven av Digitalarkivet har fra et brukerperspektiv vært forståelig og logisk oppbygd. Det har vært lett å utføre både enkle og komplekse søk. Og papirutskrifter av informasjon du har funnet har vært gode.

I løpet av 2013 har Arkivverket bygd opp en ny versjon av Digitalarkivet. Den skulle fra nyttår erstatte det gamle Digitalarkivet. Heldigvis skjer ikke det.

Riksarkivar Ivar Fonnes har i dag lagt ut følgende melding på Arkivverkets nettsider:

Vi har utsatt avstengningen av den gamle versjonen av Digitalarkivet med tre måneder til 31. mars 2014. Dette gjøres for å få overført alle vesentlige datasett til det nye systemet før det gamle stenges av. De mest sentrale data er allerede overført, og vi regnet med at det ikke ville by på vesentlige ulemper for brukerne om det som gjenstår tas de første ukene og månedene etter omleggingen. De mange henvendelsene vi har fått de siste par dagene, tyder imidlertid på noe annet. Mange har gitt uttrykk for at de har bruk for det materialet som ennå ikke er overført, og vi finner det derfor riktig å ta hensyn til dette og utsette avstengningen.

Vi vil øke ressursinnsatsen på arbeidet med overføring av data, slik at vi kan være i mål til utgangen av mars. De data som antas å bli mest brukt, vil bli tatt først. Vi oppfordrer derfor brukere som har behov for bestemte datasett, om å kontakte Digitalarkivet for å sikre at dette materialet kommer tidlig i køen.

Etter det jeg har fått opplyst fra statistikken for desember, skjer nå rundt 55-60 % av bruken på den nye versjonen av Digitalarkivet. Jeg henstiller til de øvrige brukerne om å benytte tiden fram til slutten av mars til å gå inn i det nye systemet, slik at alle er godt forberedt når det gamle stenges av. All erfaring tilsier at det er lite lystbetont å forlate et system som er godt innarbeidet, og gå over til noe nytt. Men jeg oppfordrer alle til å se på de nye mulighetene, innhente veiledning fra våre folk i Digitalarkivet og utnytte det nye systemet slik det er forutsatt. Jeg kan forsikre om at det vil skje en mer eller mindre kontinuerlig videreutvikling av systemet, med sikte på forbedringer og nye muligheter. Vi vil også jobbe med å forbedre integreringen med andre nett-tilbud som Arkivverket er involvert i.

Den gamle versjonen av Digitalarkivet vil bli avstengt 31.03.2014 kl. 24.00, og fristen vil ikke bli ytterligere forlenget.
Jeg ønsker dere alle et godt nytt år og lykke til med bruken av Digitalarkivet!

Vennlig hilsen
Ivar Fonnes
riksarkivar

Hvorfor ønsker vi fortsatt tilgang til det "gamle" Digitalarkivet?

Det er to viktige årsaker til det:

1) Det var enklere å velge datakilde i det gamle Digitalarkivet. Der valgte du f. eks kilde (f. eks skannede kirkebøker eller folketellingen i 1900). Og så valgte du fylke. Dermed fikk du enkelt oversikt over alle registreringer på fykesnivå. Og så kunne du velge kommune. Dermed fikk du oversikt over alle registreringer for kommunen du valgte. Når du så skulle søke kunne du trinnvis bygge opp komplekse søk.

2) Når du hadde funnet informasjonen du søkte var det mulig å lage gode utskrifter på papir.

Hva er problemet med det nye Digitalarkivet?

1) Det er mer komplisert og mindre oversiktlig å finne de dataene du leter etter. Og vi har til nå fått flere feilmeldinger enn før. Det kan selvfølgelig skyldes at vi har gjort feil i søkene våre, men dette er feil vi ikke opplevde i det gamle Digitalarkivet. Og vi får ikke lenger samme oversikt på fylkes- og kommunenivå som før. Det er en beklagelig endring.

2) Papirutskrifter fra det nye Digitalarkivet har to vesentlige svakheter. Utskrift i stående A4-format ender opp med skrift som er så liten at den er uleselig. Utskrift i liggende A4-format er leselig, men går over flere sider enn utskrifter i det gamle Digitalarkivet.

Derfor er vi glade for at det gamle Digitalarkivet fortsatt virker.

Vi skal senere mer fullstendig teste det nye Digitalarkivet. Slik det framstår i dag får det dårligere karakter enn det gamle Digitalarkivet. Og det er vel ikke hensikten med å lansere noe nytt? Derfor: Kjære Arkivverket, tenk dere om...

Nyttige lenker:

Arkivverkets nettsider

Det "gamle" Digitalarkivet

Det "nye" Digitalarkivet

Utskriftsvennlig versjon

Nedenfor finner du en kortversjon. Les hele artikkelen her!

Snakk med eldre slektninger - nå
Eldre slektninger er ofte de beste og nærmeste kildene du har. Snakk med dem om alt de vet om familien, men gjør det nå.

Bygdebøker - gode sekundærkilder
I mange kommuner og bygder er det laget bygdebøker med gårds- og slektshistorie. Her kan du ofte finne informasjon om slekta og om gårder/steder hvor familien har bodd.

Folketellinger i Digitalarkivet
I folketellingene finner du navnene på alle som bodde på et bosted på en bestemt dato. Det betyr at du ofte finner far, mor og barn.

Kirkebøker
Kirkebøker er blant slektsgranskernes aller viktigste kilder. I kirkebøkene finnes dåp, konfirmasjon, vielse og dødsfall.

Still spørsmål - og få hyggelige svar
Det finnes flere elektroniske diskusjonsfora på internett. Her kan du be om hjelp - både helt grunnleggende hjelp og mer avanserte spørsmål.

Meld deg inn i en forening
Som medlem i en slektsgranskerforening eller et historielag treffer du andre som driver med samme hobby. Der får du også hjelp og veiledning.

Skriv ned alle opplysninger du finner
Du tror kanskje at du kommer til å huske det du leser og får høre om dine aner (aner er dine forfedre/-mødre). Det kommer du ikke til å gjøre. Kjøp deg derfor penn og papir med en gang, og gjør det til en vane å notere ned alle opplysninger du finner.

Skriv ned hvor du har funnet opplysningene
Du tror kanskje også at du kommer til å huske hvor du fant opplysningene. Det gjør du heller ikke. Om ett år trenger du å kontrollere om fødselsdatoen til tippoldemor var riktig. Da er det lurt å ha skrevet ned hvor du fant den opplysningen.

Ikke stol på alle kilder
Ikke alt du kommer over av informasjon er riktig. Opplysninger du finner på internett, i slektsbøker eller bygdebøker, er resultat av hva noen andre tror er riktig. Det er ofte ikke det.

Vær systematisk
Som slektsgransker kommer du til å samle haugevis med informasjon. System og orden er derfor viktig.

Lær deg det grunnleggende
Hvis du bruker litt tid på å lære litt om slektsgransking før du starter arbeidet, har du sannsynligvis spart deg for mye dobbeltarbeide.

Ikke bare hva, når og hvor, men også hvordan og hvorfor
Mange slektsgranskere samler på navn, datoer og steder. Senere oppdager de også at de skulle ha funnet ut mer om hvordan og hvorfor begivenhetene oppsto.

Vær ærlig
Ikke skryt på deg kongelige og adelige eller store gårder og pompøse historier. De fleste av oss har småkårsfolk som aner. Ikke gjør historien finere enn den er.

Del kunnskapene med andre
Det er mange som ønsker å få vite om slekten sin. Vær rundhåndet og raus når andre trenger hjelp og informasjon fra deg. Du vil få minst like mye i retur. Slektsgranskere er hyggelige mennesker - vi hjelper gjerne hverandre .

Ha det gøy
Slektsgransking er en spennende og morsom hobby. Den har den fordelen at du kan legge den til side når motivasjonen ikke er på topp, og så kan du ta den opp igjen når krefter og arbeidslyst flommer over. Og du blir aldri ferdig. Det er alltid nye opplysninger og personer å finne. Alltid. Ha det gøy!

ANNONSER: