slekt.no Nybegynner

 


Nasjonalbiblioteket arrangerer slektsgranskerkurs

Slektsgransking er en populær hobby. Det har også Nasjonalbiblioteket fått med seg. Derfor skal det i løpet av vinteren og våren arrangere slektsgranskerkurs på en rekke biblioteker landet rundt. Kursene arrangeres i samarbeid med DIS-Norge.

Av Redaksjonen (10.02.2015)

Siden november i fjor har Nasjonalbiblioteket i samarbeid med landets største slektsforskerforening DIS-Norge arrangert foredrag og brukerkurs for interesserte som vil lære mer om sine forfedre. Hittil er det gjort avtale med 12 biblioteker, og vårens kurs er allerede nær fullbooket. Bibliotekene i Bodø, Østre Toten, Stord, Stokke og Røros er de første som står for tur.

Nasjonalbiblioteket skriver følgende om kursene på sine nettsider:

Mange slektsforskere er vel bevandret i materialet som finnes i arkivene, slik som kirkebøker og folketellinger. Kjent for alle er det likevel ikke at også bokhylla.no inneholder godt med slektsforskergull: bygdebøker som er utsolgt fra forlaget, gamle aviser med dødsannonser og nekrologer, og kanskje til og med et bilde av oldemor, hvis hun har deltatt i en forening eller en historisk hendelse.

Basert på den virkelige historien om skomaker Undem som levde i Stavanger tidlig på 1900-tallet, er det laget en plakat til turneen i bibliotekene. Gjennom treff i gamle aviser ser vi hvordan denne skomakeren utdannet seg og hvordan bedriften hans vokste fram til det ble trangere tider på 1920-tallet da han gikk konkurs. Denne plakaten er ikke bare laget for å informere om kursene, men viser også hvordan du kan gå fram for å lete etter fakta om dine egne forfedre. Til nå har nærmere 250 biblioteker mottatt denne plakaten.

Nyttige lenker:

  • Omtale på Nasjonalbibliotekets nettsider
  • Nasjonalbibliotekets nettsider

  • Utskriftsvennlig versjon

    Søk


    Søk

    Nedenfor finner du en kortversjon. Les hele artikkelen her!

    Snakk med eldre slektninger - nå
    Eldre slektninger er ofte de beste og nærmeste kildene du har. Snakk med dem om alt de vet om familien, men gjør det nå.

    Bygdebøker - gode sekundærkilder
    I mange kommuner og bygder er det laget bygdebøker med gårds- og slektshistorie. Her kan du ofte finne informasjon om slekta og om gårder/steder hvor familien har bodd.

    Folketellinger i Digitalarkivet
    I folketellingene finner du navnene på alle som bodde på et bosted på en bestemt dato. Det betyr at du ofte finner far, mor og barn.

    Kirkebøker
    Kirkebøker er blant slektsgranskernes aller viktigste kilder. I kirkebøkene finnes dåp, konfirmasjon, vielse og dødsfall.

    Still spørsmål - og få hyggelige svar
    Det finnes flere elektroniske diskusjonsfora på internett. Her kan du be om hjelp - både helt grunnleggende hjelp og mer avanserte spørsmål.

    Meld deg inn i en forening
    Som medlem i en slektsgranskerforening eller et historielag treffer du andre som driver med samme hobby. Der får du også hjelp og veiledning.

    Skriv ned alle opplysninger du finner
    Du tror kanskje at du kommer til å huske det du leser og får høre om dine aner (aner er dine forfedre/-mødre). Det kommer du ikke til å gjøre. Kjøp deg derfor penn og papir med en gang, og gjør det til en vane å notere ned alle opplysninger du finner.

    Skriv ned hvor du har funnet opplysningene
    Du tror kanskje også at du kommer til å huske hvor du fant opplysningene. Det gjør du heller ikke. Om ett år trenger du å kontrollere om fødselsdatoen til tippoldemor var riktig. Da er det lurt å ha skrevet ned hvor du fant den opplysningen.

    Ikke stol på alle kilder
    Ikke alt du kommer over av informasjon er riktig. Opplysninger du finner på internett, i slektsbøker eller bygdebøker, er resultat av hva noen andre tror er riktig. Det er ofte ikke det.

    Vær systematisk
    Som slektsgransker kommer du til å samle haugevis med informasjon. System og orden er derfor viktig.

    Lær deg det grunnleggende
    Hvis du bruker litt tid på å lære litt om slektsgransking før du starter arbeidet, har du sannsynligvis spart deg for mye dobbeltarbeide.

    Ikke bare hva, når og hvor, men også hvordan og hvorfor
    Mange slektsgranskere samler på navn, datoer og steder. Senere oppdager de også at de skulle ha funnet ut mer om hvordan og hvorfor begivenhetene oppsto.

    Vær ærlig
    Ikke skryt på deg kongelige og adelige eller store gårder og pompøse historier. De fleste av oss har småkårsfolk som aner. Ikke gjør historien finere enn den er.

    Del kunnskapene med andre
    Det er mange som ønsker å få vite om slekten sin. Vær rundhåndet og raus når andre trenger hjelp og informasjon fra deg. Du vil få minst like mye i retur. Slektsgranskere er hyggelige mennesker - vi hjelper gjerne hverandre .

    Ha det gøy
    Slektsgransking er en spennende og morsom hobby. Den har den fordelen at du kan legge den til side når motivasjonen ikke er på topp, og så kan du ta den opp igjen når krefter og arbeidslyst flommer over. Og du blir aldri ferdig. Det er alltid nye opplysninger og personer å finne. Alltid. Ha det gøy!

    ANNONSER: