slekt.no Nybegynner

 


Nå kan du lete i folketellingen fra 1910

Folketellingen 1910(01.12.10) For første gang på 50 år er i dag ei ny folketelling gjort offentlig tilgjengelig. Fra og med i dag har du tilgang til folketellingen som ble gjort i 1910. I Digitalarkivet kan du nå enkelt søke etter personer, gårder og adresser. Nesten 2,4 millioner personer finnes i denne folketellingen. I motsetning til folketellingen fra 1900 er det i 1910 registrert nøyaktig fødselsdato på alle personer. Derfor er 1910-folketellingen et ekstra godt hjelpemiddel for slektsgranskere.

Av Lars H Alstadsæter (01.12.2010)

Folketellingen 1910 har vært utilgjengelig for folk flest i 100 år fordi Stortinget i 1907 vedtok statistikkloven som ga 100 års taushetsplikt for blant annet nasjonale folketellinger. Så mens folketellingen fra 1900 har vært offentlig tilgjengelig siden 1960, tok det altså ytterligere femti år før 1910-tellingen ble offentlig.



Arkivverket skriver på sine nettsider følgende om forskjellen på 1900- og 1910-tellingen:



  • Full fødselsdato skulle oppgis for alle personer, ikke bare for barn under to år som i 1900.

  • Om hjemvendte norsk-amerikanere skulle det gis tilleggsopplysninger som utflyttingsår, hjemflyttingsår, bosted før utflyttingen og siste bosted og stilling i Amerika.

  • Det skulle oppgis om en person var arbeidsledig.

  • Det ble ikke gjennomført noen samtidig jordbrukstelling, men isteden en separat håndverkstelling.

  • Skipsmannskaper skulle oppføres kun for skip i norske havner og farvann, ikke for norske skip i utenlandske havner og farvann.


  • Arkivverket skriver videre følgende om folketellingen i 1910:



    Beslutningen om å gjennomføre en ”almindelig Folketælling” i Norge ble fattet ved kongelig resolusjon den 23. september 1910. Datoen ble satt til 1. desember samme år. Tellingen skulle omfatte hele landet, dvs. alle bosteder i bygd og by. I tillegg ble sjøfolk om bord i norske og utenlandske fartøyer i norske havner eller i norsk farvann ført opp i egne skipslister. Tellingen var nominativ, dvs. at hver enkelt person skulle føres opp med navn i tellingslistene. Dette var den sjette folketellingen av denne typen som ble gjennomført i Norge (tidligere i 1801, 1865, 1875, 1891 og 1900). Selve tellingsarbeidet ble påbegynt torsdag den 1. desember og ble fullført et par uker senere.



    Tellingen viser at Norge 1. desember 1910 hadde en hjemmehørende befolkning på 2 391 782 personer. I henhold til Statistisk sentralbyrå var det ca. 4.9 millioner hundre år etter.

    Nyttige lenker:

    Folketellingen 1910 (Digitalarkivet)
    Arkivverkets omtale av folketellingen 1910


    Utskriftsvennlig versjon

    Søk


    Søk

    Nedenfor finner du en kortversjon. Les hele artikkelen her!

    Snakk med eldre slektninger - nå
    Eldre slektninger er ofte de beste og nærmeste kildene du har. Snakk med dem om alt de vet om familien, men gjør det nå.

    Bygdebøker - gode sekundærkilder
    I mange kommuner og bygder er det laget bygdebøker med gårds- og slektshistorie. Her kan du ofte finne informasjon om slekta og om gårder/steder hvor familien har bodd.

    Folketellinger i Digitalarkivet
    I folketellingene finner du navnene på alle som bodde på et bosted på en bestemt dato. Det betyr at du ofte finner far, mor og barn.

    Kirkebøker
    Kirkebøker er blant slektsgranskernes aller viktigste kilder. I kirkebøkene finnes dåp, konfirmasjon, vielse og dødsfall.

    Still spørsmål - og få hyggelige svar
    Det finnes flere elektroniske diskusjonsfora på internett. Her kan du be om hjelp - både helt grunnleggende hjelp og mer avanserte spørsmål.

    Meld deg inn i en forening
    Som medlem i en slektsgranskerforening eller et historielag treffer du andre som driver med samme hobby. Der får du også hjelp og veiledning.

    Skriv ned alle opplysninger du finner
    Du tror kanskje at du kommer til å huske det du leser og får høre om dine aner (aner er dine forfedre/-mødre). Det kommer du ikke til å gjøre. Kjøp deg derfor penn og papir med en gang, og gjør det til en vane å notere ned alle opplysninger du finner.

    Skriv ned hvor du har funnet opplysningene
    Du tror kanskje også at du kommer til å huske hvor du fant opplysningene. Det gjør du heller ikke. Om ett år trenger du å kontrollere om fødselsdatoen til tippoldemor var riktig. Da er det lurt å ha skrevet ned hvor du fant den opplysningen.

    Ikke stol på alle kilder
    Ikke alt du kommer over av informasjon er riktig. Opplysninger du finner på internett, i slektsbøker eller bygdebøker, er resultat av hva noen andre tror er riktig. Det er ofte ikke det.

    Vær systematisk
    Som slektsgransker kommer du til å samle haugevis med informasjon. System og orden er derfor viktig.

    Lær deg det grunnleggende
    Hvis du bruker litt tid på å lære litt om slektsgransking før du starter arbeidet, har du sannsynligvis spart deg for mye dobbeltarbeide.

    Ikke bare hva, når og hvor, men også hvordan og hvorfor
    Mange slektsgranskere samler på navn, datoer og steder. Senere oppdager de også at de skulle ha funnet ut mer om hvordan og hvorfor begivenhetene oppsto.

    Vær ærlig
    Ikke skryt på deg kongelige og adelige eller store gårder og pompøse historier. De fleste av oss har småkårsfolk som aner. Ikke gjør historien finere enn den er.

    Del kunnskapene med andre
    Det er mange som ønsker å få vite om slekten sin. Vær rundhåndet og raus når andre trenger hjelp og informasjon fra deg. Du vil få minst like mye i retur. Slektsgranskere er hyggelige mennesker - vi hjelper gjerne hverandre .

    Ha det gøy
    Slektsgransking er en spennende og morsom hobby. Den har den fordelen at du kan legge den til side når motivasjonen ikke er på topp, og så kan du ta den opp igjen når krefter og arbeidslyst flommer over. Og du blir aldri ferdig. Det er alltid nye opplysninger og personer å finne. Alltid. Ha det gøy!

    ANNONSER: