(12.01.07) Mange slektsgranskere ønsker å lage egne sider på Internett. Amerikanske Patricia Geary har etablert et eget nettsted som gir råd til slektsgranskere som skal lage egne nettsider. Ulempen er at nettstedet er på engelsk, og at det kun handler om statiske nettsider. Men det finnes også andre nettsteder med gode råd om produksjon av slektsnettsteder.
Av Lars H Alstadsæter (12.01.2007)
Planlegger du et eget nettsted for dine slektsdata kan rådene fra Patricia Geary være nyttige for deg. På nettstedet hennes er det råd om sidedesign, omtale av dataverktøy du kan bruke for å gjøre jobben enklere, og lenker til flere andre nettsider med tilsvarende informasjon.
Selv om nettstedet “Website Design for the Genealogist” ser ut til å være beregnet kun for slektsgranskere, kan informasjonen du finner der også brukes for etablering av nettsteder mer generelt. Men en av artiklene er spesielt beregnet på slektsgranskere: “Planning a genealogy website?” er vel verd å lese for å tenke gjennom hva du vil med nettstedet ditt.
Nettsteder kan grovt sett deles inn i statiske og dynamiske. Statiske nettsider er laget ferdige på forhånd. Dynamiske nettsider blir oppdatert og endret automatisk. Statiske sider egner seg for slektsgranskere som skal publisere noen få sider som sjelden behøver å endres. Har du en database med mange tusen navn og/eller du endrer innholdet ofte? Da bør du velge publiseringsløsninger tilpasset dette. Informasjon om slike sider finner du ikke mye om på nettstedet “Website Design for the Genealogist”.
Det finnes mange andre artikler om nettdesign og nettpublisering for slektsgranskere. En opplagt ulempe er at de fleste slike artikler er på engelsk.
Website Design for the Genealogist
Website Design for the Genealogist: “Planning a genealogy website?”
Putting Your Genealogy on the Web
Cyndi’s Genealogy Home Page Construction Kit
Nedenfor finner du en kortversjon. Les hele artikkelen her!
Snakk med eldre slektninger - nå
Eldre slektninger er ofte de beste og nærmeste kildene du har. Snakk med dem om alt de vet om familien, men gjør det nå.
Bygdebøker - gode sekundærkilder
I mange kommuner og bygder er det laget bygdebøker med gårds- og slektshistorie. Her kan du ofte finne informasjon om slekta og om gårder/steder hvor familien har bodd.
Folketellinger i Digitalarkivet
I
folketellingene finner du navnene på alle som bodde på et bosted på en bestemt dato. Det betyr at du ofte finner far, mor og barn.
Kirkebøker
Kirkebøker er blant slektsgranskernes aller viktigste kilder. I kirkebøkene finnes dåp, konfirmasjon, vielse og dødsfall.
Still spørsmål - og få hyggelige svar
Det finnes flere elektroniske diskusjonsfora på internett. Her kan du be om hjelp - både helt grunnleggende hjelp og mer avanserte spørsmål.
Meld deg inn i en forening
Som medlem i en slektsgranskerforening eller et historielag treffer du andre som driver med samme hobby. Der får du også hjelp og veiledning.
Skriv ned alle opplysninger du finner
Du tror kanskje at du kommer til å huske det du leser og får høre om dine aner (aner er dine forfedre/-mødre). Det kommer du ikke til å gjøre. Kjøp deg derfor penn og papir med en gang, og gjør det til en vane å notere ned alle opplysninger du finner.
Skriv ned hvor du har funnet opplysningene
Du tror kanskje også at du kommer til å huske hvor du fant opplysningene. Det gjør du heller ikke. Om ett år trenger du å kontrollere om fødselsdatoen til tippoldemor var riktig. Da er det lurt å ha skrevet ned hvor du fant den opplysningen.
Ikke stol på alle kilder
Ikke alt du kommer over av informasjon er riktig. Opplysninger du finner på internett, i slektsbøker eller bygdebøker, er resultat av hva noen andre tror er riktig. Det er ofte ikke det.
Vær systematisk
Som slektsgransker kommer du til å samle haugevis med informasjon. System og orden er derfor viktig.
Lær deg det grunnleggende
Hvis du bruker litt tid på å lære litt om slektsgransking før du starter arbeidet, har du sannsynligvis spart deg for mye dobbeltarbeide.
Ikke bare hva, når og hvor, men også hvordan og hvorfor
Mange slektsgranskere samler på navn, datoer og steder. Senere oppdager de også at de skulle ha funnet ut mer om hvordan og hvorfor begivenhetene oppsto.
Vær ærlig
Ikke skryt på deg kongelige og adelige eller store gårder og pompøse historier. De fleste av oss har småkårsfolk som aner. Ikke gjør historien finere enn den er.
Del kunnskapene med andre
Det er mange som ønsker å få vite om slekten sin. Vær rundhåndet og raus når andre trenger hjelp og informasjon fra deg. Du vil få minst like mye i retur. Slektsgranskere er hyggelige mennesker - vi hjelper gjerne hverandre .
Ha det gøy
Slektsgransking er en spennende og morsom hobby. Den har den fordelen at du kan legge den til side når motivasjonen ikke er på topp, og så kan du ta den opp igjen når krefter og arbeidslyst flommer over. Og du blir aldri ferdig. Det er alltid nye opplysninger og personer å finne. Alltid. Ha det gøy!
ANNONSER: |