slekt.no Nybegynner

 


Hvordan velge riktig slektsdataprogram

(23.05.03) Vi får ofte spørsmål om hvilket slektsdataprogram som er det beste. Svaret er at det avhenger av dine behov og dine interesser. Den amerikanske slektsgranskerskribenten Richard W. Eastman har derfor laget noen gode råd om hva du bør tenke på før du velger slektsdataprogram.

Av Lars H Alstadsæter (23.05.2003)

Eastman mener at du kanskje ikke trenger noe slektsdataprogram i det hele tatt. Slektsinformasjon har blitt registrert i tusener av år uten bruk av grafiske grensesnitt, datamus og multimediefiler. Du kan gjøre en god jobb med å registrere dine aner i et tekstbehandlingsprogram, med blyant og papir eller rett og slett med hammer og meisel. Allikevel må vi nok innrømme at et godt slektsdataprogram kan redusere arbeidsbelastningen betydelig for deg.



Med et godt slektsdataprogram kan du:



  • Søke og organisere informasjon i en ekte database.

  • Legge inn navn, datoer og stedsnavn for hver ane en gang, og så bruke denne informasjonen på nytt for andre hendelser.

  • Skrive ut og se på en rekke ulike rapporter, som f. eks anetavler, etterkommerrapporter.

  • Enkelt foreta endringer.

  • Legge til bilder, kart, tegninger, video og lyd sammen med tekst.

  • Motta og dele databaser via Gedcom-filer.


Det er mange spørsmål du bør stille deg for å få en oversikt over hva slags dataprogram du egentlig trenger. Trenger du å skrive ut slektstavler i ulike formater? Trenger du å skrive ut oversikter med bilder? Hva med å kunne lage ei utklippsbok som du kan vise fram på et slektsstevne?



Hvis du vet hva du trenger er det lettere å velge, og dessuten kan du spare mye penger. Og før du velger er det også viktig å tenke over hvilke tilleggsfunksjoner du ønsker i dataprogrammet du kjøper:



  • Automatiske søk på forskjellige nettsteder for å finne informasjon om dine aner.

  • Mulighet for å lage selvstartende disketter og CD-plater for å distribuere til familiemedlemmer.

  • Mulighet for å lage lister over kilder eller framtidige arbeidsoppgaver.

  • Kalender.

  • Oversikt over korrespondanse.

  • Adresselister.


Og fortsatt er det mer du bør tenke på: Hvilke krav stiller dataprogrammet til din PC? Har du en moderne og effektiv PC? Eller har du en eldre og tregere PC? Eller kanskje en Macintosh?



Og så må du vurdere hvor mye du ønsker å betale for dataprogrammet. Prisene på slektsdataprogram varierer fra 0 kr til i underkant av 1000 kr. Og det er ikke alltid at prisen forteller noe om kvaliteten.



Husk at det programmet du velger er et program du kommer til å bruke mye. De fleste slektsgranskere bruker mye tid på å legge inn informasjon om aner og slektninger. Derfor betyr det kanskje ikke så mye om du betaler et par hundre kroner mer for å få et godt program.



Det er mulig å laste ned demonstrasjonsversjoner av mange av programmene for å teste dem før du foretar et kjøp.



Og før du begynner å velge, bør du også tenke over hva som er viktigst for deg:



  • brukervennlighet

  • pris

  • mulighet for å registrere kilder

  • mulighet for å lagre forskningsnotater

  • grafikk

  • fotoalbum

  • video

  • mulighet for å lage nettsider

  • kalender

  • utskrifter

  • anetavler

  • etterkommertavler

  • registre

  • integrering med databaser på Internett

  • mulighet for å utveksle data med andre slektsgranskere

  • språkvalg (f. eks norsk språk)

  • mulighet for å slå sammen flere databaser

  • andre krav som er viktige for deg


Denne artikkelen baserer seg på en artikkel i Eastman’s Online Genealogy Newsletter, men er modifisert og oversatt til norsk av slekt.no. Informasjon om Eastmans nyhetsbrev finner du på www.RootsForum.com. Dick Eastman er en amerikansk foredragsholder og forfatter innen slektsgransking. Han har skrevet boka “Total Genealogy Planning On Your Computer”. Du kan kontakte Dick Eastman på .(JavaScript must be enabled to view this email address).


Utskriftsvennlig versjon

Søk


Søk

Nedenfor finner du en kortversjon. Les hele artikkelen her!

Snakk med eldre slektninger - nå
Eldre slektninger er ofte de beste og nærmeste kildene du har. Snakk med dem om alt de vet om familien, men gjør det nå.

Bygdebøker - gode sekundærkilder
I mange kommuner og bygder er det laget bygdebøker med gårds- og slektshistorie. Her kan du ofte finne informasjon om slekta og om gårder/steder hvor familien har bodd.

Folketellinger i Digitalarkivet
I folketellingene finner du navnene på alle som bodde på et bosted på en bestemt dato. Det betyr at du ofte finner far, mor og barn.

Kirkebøker
Kirkebøker er blant slektsgranskernes aller viktigste kilder. I kirkebøkene finnes dåp, konfirmasjon, vielse og dødsfall.

Still spørsmål - og få hyggelige svar
Det finnes flere elektroniske diskusjonsfora på internett. Her kan du be om hjelp - både helt grunnleggende hjelp og mer avanserte spørsmål.

Meld deg inn i en forening
Som medlem i en slektsgranskerforening eller et historielag treffer du andre som driver med samme hobby. Der får du også hjelp og veiledning.

Skriv ned alle opplysninger du finner
Du tror kanskje at du kommer til å huske det du leser og får høre om dine aner (aner er dine forfedre/-mødre). Det kommer du ikke til å gjøre. Kjøp deg derfor penn og papir med en gang, og gjør det til en vane å notere ned alle opplysninger du finner.

Skriv ned hvor du har funnet opplysningene
Du tror kanskje også at du kommer til å huske hvor du fant opplysningene. Det gjør du heller ikke. Om ett år trenger du å kontrollere om fødselsdatoen til tippoldemor var riktig. Da er det lurt å ha skrevet ned hvor du fant den opplysningen.

Ikke stol på alle kilder
Ikke alt du kommer over av informasjon er riktig. Opplysninger du finner på internett, i slektsbøker eller bygdebøker, er resultat av hva noen andre tror er riktig. Det er ofte ikke det.

Vær systematisk
Som slektsgransker kommer du til å samle haugevis med informasjon. System og orden er derfor viktig.

Lær deg det grunnleggende
Hvis du bruker litt tid på å lære litt om slektsgransking før du starter arbeidet, har du sannsynligvis spart deg for mye dobbeltarbeide.

Ikke bare hva, når og hvor, men også hvordan og hvorfor
Mange slektsgranskere samler på navn, datoer og steder. Senere oppdager de også at de skulle ha funnet ut mer om hvordan og hvorfor begivenhetene oppsto.

Vær ærlig
Ikke skryt på deg kongelige og adelige eller store gårder og pompøse historier. De fleste av oss har småkårsfolk som aner. Ikke gjør historien finere enn den er.

Del kunnskapene med andre
Det er mange som ønsker å få vite om slekten sin. Vær rundhåndet og raus når andre trenger hjelp og informasjon fra deg. Du vil få minst like mye i retur. Slektsgranskere er hyggelige mennesker - vi hjelper gjerne hverandre .

Ha det gøy
Slektsgransking er en spennende og morsom hobby. Den har den fordelen at du kan legge den til side når motivasjonen ikke er på topp, og så kan du ta den opp igjen når krefter og arbeidslyst flommer over. Og du blir aldri ferdig. Det er alltid nye opplysninger og personer å finne. Alltid. Ha det gøy!

ANNONSER: