Heraldikk er læren om våpenmerker (våpenskjold) og de personene som brukte slike våpen.
Av Morten Kjellesvig (15.06.2010)
Hans Cappelen skriver i sin artikkel Heraldikk i slektsforskning at det er fem sentrale elementer i et våpenskjold:
Et våpenskjold er visse (1) farger og (2) figurer i (3) en sammensetning som til vanlig blir brukt i tilknytning til et (4) skjold, og som blir brukt som (5) et kjennetegn. Han skriver videre: “En av heraldikkens hovedregler er ikke farge på farge eller metall på metall. Med det mener vi at farger ikke skal grense mot farger og metall ikke grense mot metall (Neubecker:7). Regelen her er at de heraldiske ”fargene” bare er de følgende enkle kategoriene: rødt, blått, svart, grønt, purpur og en figurs naturfarge. De heraldiske ”metallene” er gull og sølv, ofte gjengitt som gult og hvitt. I tillegg kommer pelsverkene hermelin (røyskattskinn med haletipper) og gråverk (ekornskinn) som kan brukes mot så vel farger som metaller. Fargene og metallene kalles for tinkturer (Neubecker:86).
Harald Nissen skriver i sin artikkel “Heraldikk - læren om våpenskjold at heraldikk” også omfatter flaggvesen (vexillologi). Her vises også eksempler på våpenskjold fra gravstener og kirkestol.
Holmboeslektens våpen og segl
Skjoldet til høyre er et segl som Fogd Jens Holmboes legat laget basert på Torrildpresten Ole Jenssøn Holmboe (1637-1715) sitt våpenskjold. På hans tid var det alminnelig at kongelige embetsmenn førte våpen. På riksarkivet finnes det flere våpensegl etter eldre ”Holmboere”. Det mest benyttede ligner det som er avbildet her og dette ble også anbefalt benyttet som familiesegl i stamtavlen av 1868. Det skriver seg fra Ole Jenssøn Holmboe. Det samme merke benyttet også hans sønnesønner, stiftsprost Otto Holmboe og jernverkseier Hans Holmboe. Seglet viser et skjold hvor det finnes en holme, et tre flankert av et skipsanker og et hus. Over skjoldet er det en hjelm som bærer et tre, et smykke rundt halsen og et hjelmklede.
Dette våpen har fulgt slekten i 13 generasjoner, men har opp i gjennom tiden blitt gjengitt i sterkt varierende varianter. Disse har dog hatt det samme innhold. I 1944 fikk Holmboe-legatet utarbeidet et segl som skal kunne tjene familien. Den avbildete modell anbefalte man slektens medlemmer til fremtidig bruk.
Nedenfor finner du en kortversjon. Les hele artikkelen her!
Snakk med eldre slektninger - nå
Eldre slektninger er ofte de beste og nærmeste kildene du har. Snakk med dem om alt de vet om familien, men gjør det nå.
Bygdebøker - gode sekundærkilder
I mange kommuner og bygder er det laget bygdebøker med gårds- og slektshistorie. Her kan du ofte finne informasjon om slekta og om gårder/steder hvor familien har bodd.
Folketellinger i Digitalarkivet
I
folketellingene finner du navnene på alle som bodde på et bosted på en bestemt dato. Det betyr at du ofte finner far, mor og barn.
Kirkebøker
Kirkebøker er blant slektsgranskernes aller viktigste kilder. I kirkebøkene finnes dåp, konfirmasjon, vielse og dødsfall.
Still spørsmål - og få hyggelige svar
Det finnes flere elektroniske diskusjonsfora på internett. Her kan du be om hjelp - både helt grunnleggende hjelp og mer avanserte spørsmål.
Meld deg inn i en forening
Som medlem i en slektsgranskerforening eller et historielag treffer du andre som driver med samme hobby. Der får du også hjelp og veiledning.
Skriv ned alle opplysninger du finner
Du tror kanskje at du kommer til å huske det du leser og får høre om dine aner (aner er dine forfedre/-mødre). Det kommer du ikke til å gjøre. Kjøp deg derfor penn og papir med en gang, og gjør det til en vane å notere ned alle opplysninger du finner.
Skriv ned hvor du har funnet opplysningene
Du tror kanskje også at du kommer til å huske hvor du fant opplysningene. Det gjør du heller ikke. Om ett år trenger du å kontrollere om fødselsdatoen til tippoldemor var riktig. Da er det lurt å ha skrevet ned hvor du fant den opplysningen.
Ikke stol på alle kilder
Ikke alt du kommer over av informasjon er riktig. Opplysninger du finner på internett, i slektsbøker eller bygdebøker, er resultat av hva noen andre tror er riktig. Det er ofte ikke det.
Vær systematisk
Som slektsgransker kommer du til å samle haugevis med informasjon. System og orden er derfor viktig.
Lær deg det grunnleggende
Hvis du bruker litt tid på å lære litt om slektsgransking før du starter arbeidet, har du sannsynligvis spart deg for mye dobbeltarbeide.
Ikke bare hva, når og hvor, men også hvordan og hvorfor
Mange slektsgranskere samler på navn, datoer og steder. Senere oppdager de også at de skulle ha funnet ut mer om hvordan og hvorfor begivenhetene oppsto.
Vær ærlig
Ikke skryt på deg kongelige og adelige eller store gårder og pompøse historier. De fleste av oss har småkårsfolk som aner. Ikke gjør historien finere enn den er.
Del kunnskapene med andre
Det er mange som ønsker å få vite om slekten sin. Vær rundhåndet og raus når andre trenger hjelp og informasjon fra deg. Du vil få minst like mye i retur. Slektsgranskere er hyggelige mennesker - vi hjelper gjerne hverandre .
Ha det gøy
Slektsgransking er en spennende og morsom hobby. Den har den fordelen at du kan legge den til side når motivasjonen ikke er på topp, og så kan du ta den opp igjen når krefter og arbeidslyst flommer over. Og du blir aldri ferdig. Det er alltid nye opplysninger og personer å finne. Alltid. Ha det gøy!
ANNONSER: |