(24.02.05) Embla Familie og slekt er ikke lenger et gratis slektsdataprogram. Men du kan heller ikke kjøpe det. Du må melde deg inn i Embla-klubben for å få programmet. Et medlemskap koster deg 890 kr i året. Dermed seiler Familie og slekt opp som det aller dyreste slektsdataprogrammet.
Av Lars H Alstadsæter (24.02.2005)
Stein Inge Haaland i Embla AS opplyser på firmaets nettsider at “slektsprogrammet Embla Familie og Slekt er ikke gratis lenger, men det kan heller ikke kjøpes alene. Programmet inngår nå som en naturlig del i Embla-klubben”.
De som melder seg inn i Embla-klubben får en gang i året tilsendt en CD med den siste versjonen av Familie og slekt. Medlemmene skal også ha mulighet til å laste ned programmet og såkalte juveler fra Emblas nettsider, men nå må du altså være medlem for å kunne gjøre dette.
Et medlemskap i Embla-klubben koster 890 kroner i året. Det betyr at du må regne med å betale ca 900 kroner hvert år for å sikre deg en oppdatert utgave av Embla Familie og slekt. Dermed er dette programmet det dyreste slektsdataprogrammet vi har sett.
Her er prislisten:
Vi har regnet om utenlandsk valuta til norske kroner etter dagens kurs. For alle program har vi brukt prisen for CD + brukerhåndbok. Det er mulig å kjøpe programmene rimeligere hvis du laster dem ned selv. For de fleste programmene kommer porto i tillegg.
De fleste andre programmene har oppgraderinger inkludert i prisen eller du kan kjøpe oppgraderinger for en rimeligere sum. Emblas klubb baserer seg på årsmedlemskap. Du må derfor regne med å betale ca 900 kroner i året hvert år hvis du ønsker å bruke Embla i en oppdatert utgave. Men kanskje prisen for medlemskapet blir lavere i 2006? Embla har foreløpig ikke gitt noen opplysninger om det.
Ny utgave av Embla Familie og slekt
Embla lover at Familie og slekt i løpet av få uker skal komme i en oppdatert utgave. Selskapet har ikke gitt noe informasjon om hva denne oppgraderingen innebærer av nye funksjoner og nye muligheter.
Nedenfor finner du en kortversjon. Les hele artikkelen her!
Snakk med eldre slektninger - nå
Eldre slektninger er ofte de beste og nærmeste kildene du har. Snakk med dem om alt de vet om familien, men gjør det nå.
Bygdebøker - gode sekundærkilder
I mange kommuner og bygder er det laget bygdebøker med gårds- og slektshistorie. Her kan du ofte finne informasjon om slekta og om gårder/steder hvor familien har bodd.
Folketellinger i Digitalarkivet
I
folketellingene finner du navnene på alle som bodde på et bosted på en bestemt dato. Det betyr at du ofte finner far, mor og barn.
Kirkebøker
Kirkebøker er blant slektsgranskernes aller viktigste kilder. I kirkebøkene finnes dåp, konfirmasjon, vielse og dødsfall.
Still spørsmål - og få hyggelige svar
Det finnes flere elektroniske diskusjonsfora på internett. Her kan du be om hjelp - både helt grunnleggende hjelp og mer avanserte spørsmål.
Meld deg inn i en forening
Som medlem i en slektsgranskerforening eller et historielag treffer du andre som driver med samme hobby. Der får du også hjelp og veiledning.
Skriv ned alle opplysninger du finner
Du tror kanskje at du kommer til å huske det du leser og får høre om dine aner (aner er dine forfedre/-mødre). Det kommer du ikke til å gjøre. Kjøp deg derfor penn og papir med en gang, og gjør det til en vane å notere ned alle opplysninger du finner.
Skriv ned hvor du har funnet opplysningene
Du tror kanskje også at du kommer til å huske hvor du fant opplysningene. Det gjør du heller ikke. Om ett år trenger du å kontrollere om fødselsdatoen til tippoldemor var riktig. Da er det lurt å ha skrevet ned hvor du fant den opplysningen.
Ikke stol på alle kilder
Ikke alt du kommer over av informasjon er riktig. Opplysninger du finner på internett, i slektsbøker eller bygdebøker, er resultat av hva noen andre tror er riktig. Det er ofte ikke det.
Vær systematisk
Som slektsgransker kommer du til å samle haugevis med informasjon. System og orden er derfor viktig.
Lær deg det grunnleggende
Hvis du bruker litt tid på å lære litt om slektsgransking før du starter arbeidet, har du sannsynligvis spart deg for mye dobbeltarbeide.
Ikke bare hva, når og hvor, men også hvordan og hvorfor
Mange slektsgranskere samler på navn, datoer og steder. Senere oppdager de også at de skulle ha funnet ut mer om hvordan og hvorfor begivenhetene oppsto.
Vær ærlig
Ikke skryt på deg kongelige og adelige eller store gårder og pompøse historier. De fleste av oss har småkårsfolk som aner. Ikke gjør historien finere enn den er.
Del kunnskapene med andre
Det er mange som ønsker å få vite om slekten sin. Vær rundhåndet og raus når andre trenger hjelp og informasjon fra deg. Du vil få minst like mye i retur. Slektsgranskere er hyggelige mennesker - vi hjelper gjerne hverandre .
Ha det gøy
Slektsgransking er en spennende og morsom hobby. Den har den fordelen at du kan legge den til side når motivasjonen ikke er på topp, og så kan du ta den opp igjen når krefter og arbeidslyst flommer over. Og du blir aldri ferdig. Det er alltid nye opplysninger og personer å finne. Alltid. Ha det gøy!
ANNONSER: |