(05.12.08) Digitalarkivet har nå åpnet “Digitalalmenningen”. Den skal være et virtuelt arkiv, altså et sted hvor du kan bevege deg i en nestenvirkelighet. Foreløpig inneholder almenningen lite, men besøker du huset på denne almenningen ser du at det kommer til å bli flere muligheter i framtida.
Av Lars H Alstadsæter (05.12.2008)
Du kan selvfølgelig reise til Riksarkivet eller et av statsarkivene. Eller du kan besøke Digitalarkivet. I de virkelige arkivene får du en virkelig følelse av hva arkivet inneholder, selv om du ikke slipper inn i selve arkivet, men må holde deg på lesesalen. I Digitalarkivet kan du bruke tekstlenker for å bevege deg rundt i arkivet.
På Digitalalmenningen skal du kunne bevege deg rundt i noe som ser ut som en virkelig verden. Det er et torg (almenning) og et hus (arkivet). I huset er det rom, trapper, etasjer, bilder på veggene og etterhvert sikkert mange andre gjenstander og steder.
Foreløpig er Digitalalmenningen ikke veldig virtuell, og den har lite innhold. Du kan bevege deg inn i huset, men allerede i det første rommet slutter det virtuelle. Går du videre inn i Digitalalmenningen blir alt slik du er vant til på internett. Og foreløpig har du ingen søkefunksjoner. Dermed må du bevege deg rundt for å finne informasjon. Hvis det ikke blir noen søkefunksjon er det helt avgjørende at den virtuelle virkeligheten blir bygd opp systematisk og forståelig. Hvis ikke kommer brukerne til å virre rundt uten mål og mening. Og det er vel ikke meningen?
Sammenlignet med virtuelle verdener som for eksempel Second Life er Digitalalmenningen foreløpig et slags hobbyprosjekt på skissestadiet. Det er snart jul, så kanskje vi kan håpe på en fin virtuell julepresang.
Nå finner du kun fire tilbud på Digitalalmenningen. Ingen av disse bruker virtuelle virkemidler.
Digitalalmenningen
Vår omtale av Digitalarkivet
Riksarkivet
Vår omtale av Second Life
Nedenfor finner du en kortversjon. Les hele artikkelen her!
Snakk med eldre slektninger - nå
Eldre slektninger er ofte de beste og nærmeste kildene du har. Snakk med dem om alt de vet om familien, men gjør det nå.
Bygdebøker - gode sekundærkilder
I mange kommuner og bygder er det laget bygdebøker med gårds- og slektshistorie. Her kan du ofte finne informasjon om slekta og om gårder/steder hvor familien har bodd.
Folketellinger i Digitalarkivet
I
folketellingene finner du navnene på alle som bodde på et bosted på en bestemt dato. Det betyr at du ofte finner far, mor og barn.
Kirkebøker
Kirkebøker er blant slektsgranskernes aller viktigste kilder. I kirkebøkene finnes dåp, konfirmasjon, vielse og dødsfall.
Still spørsmål - og få hyggelige svar
Det finnes flere elektroniske diskusjonsfora på internett. Her kan du be om hjelp - både helt grunnleggende hjelp og mer avanserte spørsmål.
Meld deg inn i en forening
Som medlem i en slektsgranskerforening eller et historielag treffer du andre som driver med samme hobby. Der får du også hjelp og veiledning.
Skriv ned alle opplysninger du finner
Du tror kanskje at du kommer til å huske det du leser og får høre om dine aner (aner er dine forfedre/-mødre). Det kommer du ikke til å gjøre. Kjøp deg derfor penn og papir med en gang, og gjør det til en vane å notere ned alle opplysninger du finner.
Skriv ned hvor du har funnet opplysningene
Du tror kanskje også at du kommer til å huske hvor du fant opplysningene. Det gjør du heller ikke. Om ett år trenger du å kontrollere om fødselsdatoen til tippoldemor var riktig. Da er det lurt å ha skrevet ned hvor du fant den opplysningen.
Ikke stol på alle kilder
Ikke alt du kommer over av informasjon er riktig. Opplysninger du finner på internett, i slektsbøker eller bygdebøker, er resultat av hva noen andre tror er riktig. Det er ofte ikke det.
Vær systematisk
Som slektsgransker kommer du til å samle haugevis med informasjon. System og orden er derfor viktig.
Lær deg det grunnleggende
Hvis du bruker litt tid på å lære litt om slektsgransking før du starter arbeidet, har du sannsynligvis spart deg for mye dobbeltarbeide.
Ikke bare hva, når og hvor, men også hvordan og hvorfor
Mange slektsgranskere samler på navn, datoer og steder. Senere oppdager de også at de skulle ha funnet ut mer om hvordan og hvorfor begivenhetene oppsto.
Vær ærlig
Ikke skryt på deg kongelige og adelige eller store gårder og pompøse historier. De fleste av oss har småkårsfolk som aner. Ikke gjør historien finere enn den er.
Del kunnskapene med andre
Det er mange som ønsker å få vite om slekten sin. Vær rundhåndet og raus når andre trenger hjelp og informasjon fra deg. Du vil få minst like mye i retur. Slektsgranskere er hyggelige mennesker - vi hjelper gjerne hverandre .
Ha det gøy
Slektsgransking er en spennende og morsom hobby. Den har den fordelen at du kan legge den til side når motivasjonen ikke er på topp, og så kan du ta den opp igjen når krefter og arbeidslyst flommer over. Og du blir aldri ferdig. Det er alltid nye opplysninger og personer å finne. Alltid. Ha det gøy!
ANNONSER: |