Er du nybegynner?

Velkommen som slektsgransker. Du er i ferd med å gi deg i kast med en veldig spennende hobby. I dag tror du kanskje at du skal bruke litt tid på å finne fram til noen av dine forfedre, noen ukjente slektninger i Amerika eller kanskje noen tremenninger. Men når du først starter, så blir ofte hobbien og interessene utvidet. Det er derfor fornuftig å allerede fra starten av gjøre arbeidet på en ordentlig måte.

Av Lars H Alstadsæter (17.02.2006)

Nedenfor finner du først noen gode råd om hvordan du bør arbeide. Deretter
finner du en oversikt over hvor du kan finne informasjon.

GODE RÅD OM ARBEIDET:

---

Skriv ned alle opplysninger du finner
Du tror kanskje at du kommer til å huske det du leser og får høre om dine aner (aner er dine forfedre/-mødre). Det kommer du ikke til å gjøre. Kjøp deg derfor penn og papir med en gang, og gjør det til en vane å notere ned alle opplysninger du finner. Et dataprogram kan hjelpe deg med å holde orden på opplysningene.

---

Skriv ned hvor du har funnet opplysningene
Du tror kanskje også at du kommer til å huske hvor du fant opplysningene. Det gjør du heller ikke. Om ett år trenger du å kontrollere om fødselsdatoen til tippoldemor var riktig. Da er det lurt å ha skrevet ned hvor du fant den opplysningen.

---

Ikke stol på alle kilder
Ikke alt du kommer over av informasjon er riktig. Opplysninger du finner på Internett, i slektsbøker eller bygdebøker, er resultat av hva noen andre tror er riktig. Det er ofte ikke det. Finner du informasjon i sekundære kilder (f.eks på Internett, i slektsbøker eller bygdebøker) må du sjekke disse opplysningene i primære kilder. Kirkebøker, offentlige dokumenter og informasjon direkte fra dem som er/var berørt er eksempler på primære kilder. De fleste opplysningene i folketellingene må også kunnes defineres som primære.

---

Vær systematisk
Som slektsgransker kommer du til å samle haugevis med informasjon. System og orden er derfor viktig. Har du en PC er sannsynligvis det enkleste å anskaffe et dataprogram for å holde orden på all informasjonen. Det finnes både enkle og avanserte dataprogram for slektsgranskere. Ett av disse passer helt sikkert for ditt behov. Nederst på siden finner du en lenke til en oversikt over slektsdataprogrammer.

---

Lær deg det grunnleggende
Hvis du bruker litt tid på å lære litt om slektsgransking før du starter arbeidet, har du sannsynligvis spart deg for dobbeltarbeide. Det er mange slektsgranskere som har måttet gjøre om mye arbeid fordi de ikke hadde nok kunnskap første gang de samlet informasjonen. Kjøp ei lærebok om slektsgransking. Boka 'Våre røtter' bør være i alle slektsgranskeres bibliotek.

---

Ikke bare hva, når og hvor, men også hvordan og hvorfor
Mange slektsgranskere samler på navn, datoer og steder. Senere oppdager de også at de skulle ha funnet ut mer om hvordan og hvorfor begivenhetene oppsto. Hvorfor flyttet noen fra et sted til et annet? Hvorfor ble en selveier plutselig husmann? Hvorfor døde så mange av barna i en familie i løpet av kort tid? Det er når du får 'kjøtt på beinet' at familiehistorien og menneskene bak navnene og datoene blir interessante.

---

Vær ærlig
Ikke skryt på deg kongelige og adelige eller store gårder og pompøse historier. De fleste av oss har småkårsfolk som aner. Ikke gjør historien finere enn den er. Og gjem heller ikke bort fakta om kriminalitet, personlige tragedier eller kritikkverdige forhold. Unntaket er når det gjelder nålevende eller hvis det kan skade nålevende. Det er historien - den sanne historien - som er målet, men ikke for enhver pris.

---

Del kunnskapene med andre
Det er mange som ønsker å få vite om slekten sin. Vær rundhåndet og raus når andre trenger hjelp og informasjon fra deg. Du vil få minst like mye i retur. Slektsgranskere er hyggelige mennesker - vi hjelper hverandre gjerne.

---

Ha det gøy
Slektsgransking er en spennende og morsom hobby. Den har den fordelen at du kan legge den til side når motivasjonen ikke er på topp, og så kan du ta den opp igjen når krefter og arbeidslyst flommer over. Og du blir aldri ferdig. Det er alltid nye opplysninger og personer å finne. Alltid. Ha det gøy!

---

HER FINNER DU OPPLYSNINGER:

---

Snakk med eldre slektninger - nå
Slektsgranskere har mange kilder - både muntlige og skriftlige. Eldre slektninger er ofte de beste og nærmeste kildene du har. Snakk med dem om alt de vet om familien, men gjør det nå. I motsetning til mange andre kilder er mennesker dessverre kilder som forsvinner, og uheldigvis noen ganger før vi får snakket med dem.

---

Bygdebøker - gode sekundærkilder
I mange kommuner og bygder er det laget bygdebøker med gårds- og slektshistorie. Her kan du ofte finne informasjon om slekta og om gårder/steder hvor familien har bodd. Ditt lokale bibliotek kan hjelpe deg med å finne ut om det finnes ei bygdebok fra den bygda familien din kommer fra. Bor du et annet sted enn der familien kommer fra, kan ditt lokale bibliotek allikevel skaffe deg bygdeboka ved hjelp av såkalt fjernlån. Dette koster ikke deg noe.

---

Folketellinger i Digitalarkivet
Befolkningen i Norge er talt mange ganger. Flere folketellinger er søkbare på Internett. Det gjelder primært tellingene i 1801, 1865, 1875 og 1900. I
folketellingene finner du navnene på alle som bodde på et bosted. Det betyr at du finner far, mor og barn. Dermed kan du enkelt få opplysninger om en hel familie. Skrivemåten på navn er ofte annerledes enn du tror. Bruken av Digitalarkivet er gratis. (Lenke: Folketellinger
i Digitalarkivet)

---

Kirkebøker
Kirkebøker er blant slektsgranskernes viktigste kilder. I kirkebøkene finnes dåp, konfirmasjon, vielse og dødsfall. Noen kirkebøker er søkbare på Internett, andre kirkebøker er avfotografert og finnes også på Internett, mens øvrige kirkebøker finnes som mikrofilm og kan lånes på ditt lokale bibliotek. Søkbare og avfotograferte kirkebøker finner du i Digitalarkivet.
På ditt lokale bibliotek kan du få hjelp til å bestille kirkebøker på mikrofilm. (Lenke: Søkbare kirkebøker i Digitalarkivet / Lenke: Avfotograferte kirkebøker i Digitalarkivet)

---

Internett - et hav av muligheter
På Internett finnes haugevis av andre nettsteder med personinformasjon. Noen er gode, andre er lite troverdige. Gjør et søk med Sesam, Kvasir, Google eller andre søkemotorer. Men husk at du må være kritisk og ikke ta all informasjon fra sekundære kilder som fakta! I menyen til venstre finner du noen nyttige og gode lenker.

---

Still spørsmål - og få hyggelige svar
Det finnes flere elektroniske diskunsjonsfora på Internett. Her kan du be om hjelp - både helt grunnleggende hjelp og mer avanserte spørsmål.
Slektsgranskere er hyggelige, så ikke vær redd for at ditt spørsmål er dumt. Gode norske diskusjonsfora er Digitalarkivets brukerforum og DIS-Norges
slektsforum.

---

Meld deg inn i en forening
Som medlem i en slektsgranskerforening eller et historielag treffer du andre som driver med samme hobby. Der får du også hjelp og veiledning. DIS-Norge er en landsomfattende forening med aktivitet i de fleste fylker og i enkelte kommuner. Norsk slektshistorisk forening (NSF) har størst aktivitet i Oslo, men også noen andre steder. I mange kommuner og bygder finnes lokale historielag/fortidslag eller slektsgranskerforeninger. En oversikt over mange av disse finnes på nettsidene til Landslaget for lokalhistorie.

---

FÅ MER HJELP:

Det finnes mange steder du kan lære mer om slektsgransking. Her er noen
lenker:

• Slektskolen (vår veiledning om ulike temaer)


• DIS-Norges veiledninger


• Førstehjelp for slektsforskere (Norsk slektshistorisk forening)


• Starte med slektsgransking? (Riksarkivet)

---

Utskriftsvennlig versjon

---