Er du i slekt med en eidsvollmann?

17. mai 2014 er det 200 år siden Norge fikk sin grunnlov. Det var de 112 mennene som utgjorde riksforsamlingen på Eidsvoll som vedtok grunnloven. Riksarkivet og foreningen DIS-Norge har de siste årene registrert etterkommerne etter disse 112 mennene. Det er registrert mer enn 60.000 etterkommere. Er du en av dem?

Av Redaksjonen (30.04.2014)

På prosjektets nettsider står det følgende om prosjektet:

Riksarkivaren og DIS-Norge samarbeider om å finne etterkommere til alle eidsvollsmennene frem til i dag og presentere informasjonen på denne siden. I første fase av prosjektet, som varte frem til 31.12.2012 gjaldt det å finne de grunnleggende slektsopplysningene for flest mulig eidsvollsmenn. Prosjektet het da Adopter en eidsvollsmann, og det lyktes å få inn 85 slektstrær, mer eller mindre fullstendige, fra frivillige slektsforskere. Tusen takk til alle bidragsyterne! Av de resterende 112 eidsvollsmenn er 10 barnløse og 12 foreløpig uten etterkommere på siden vår, men vi vet at de har etterslekt.

I andre fase har databasen gjennomgått en viss kvalitetskontroll. Inngifte blant etterkommerne førte til at noen personer var oppført flere steder i basen uten at det kom frem at det dreide seg om en og samme person. Vi har også ryddet opp i det, slik at hver person opptrer bare ett sted i databasen og med alle relevante slektsskapsbånd intakt.

I fase tre som begynner i midten av mai 2013 ønsker vi å få fylt på med så mange etterkommere som mulig, og å få mer informasjon om dem som allerede finnes i basen. Hvis du ønsker å bidra, kontakt .(JavaScript must be enabled to view this email address).

I prosjektet er Riksarkivarens rolle primært å sørge for at dataene blir gjort tilgjengelig og lagret på en betryggende måte. DIS-Norges rolle er primært å administrere innsatsen fra de frivillige. Begge organisasjonene har arbeidet for å legge til rette for god kvalitet på sidene og på mulighet for alle til å bidra, men kan ikke ta ansvar for at all informasjon som ligger på nettsiden er korrekt til enhver tid.

Etter at VG i april 2014 publiserte en mulighet for å søke i databasen ble det i løpet av få uker utført over en million søk.

Nyttige lenker:

Eidsvollmennenes etterkommere
NRKs artikkel om prosjektet
VGs søkeside

Utskriftsvennlig versjon

Nedenfor finner du en kortversjon. Les hele artikkelen her!

Snakk med eldre slektninger - nå
Eldre slektninger er ofte de beste og nærmeste kildene du har. Snakk med dem om alt de vet om familien, men gjør det nå.

Bygdebøker - gode sekundærkilder
I mange kommuner og bygder er det laget bygdebøker med gårds- og slektshistorie. Her kan du ofte finne informasjon om slekta og om gårder/steder hvor familien har bodd.

Folketellinger i Digitalarkivet
I folketellingene finner du navnene på alle som bodde på et bosted på en bestemt dato. Det betyr at du ofte finner far, mor og barn.

Kirkebøker
Kirkebøker er blant slektsgranskernes aller viktigste kilder. I kirkebøkene finnes dåp, konfirmasjon, vielse og dødsfall.

Still spørsmål - og få hyggelige svar
Det finnes flere elektroniske diskusjonsfora på internett. Her kan du be om hjelp - både helt grunnleggende hjelp og mer avanserte spørsmål.

Meld deg inn i en forening
Som medlem i en slektsgranskerforening eller et historielag treffer du andre som driver med samme hobby. Der får du også hjelp og veiledning.

Skriv ned alle opplysninger du finner
Du tror kanskje at du kommer til å huske det du leser og får høre om dine aner (aner er dine forfedre/-mødre). Det kommer du ikke til å gjøre. Kjøp deg derfor penn og papir med en gang, og gjør det til en vane å notere ned alle opplysninger du finner.

Skriv ned hvor du har funnet opplysningene
Du tror kanskje også at du kommer til å huske hvor du fant opplysningene. Det gjør du heller ikke. Om ett år trenger du å kontrollere om fødselsdatoen til tippoldemor var riktig. Da er det lurt å ha skrevet ned hvor du fant den opplysningen.

Ikke stol på alle kilder
Ikke alt du kommer over av informasjon er riktig. Opplysninger du finner på internett, i slektsbøker eller bygdebøker, er resultat av hva noen andre tror er riktig. Det er ofte ikke det.

Vær systematisk
Som slektsgransker kommer du til å samle haugevis med informasjon. System og orden er derfor viktig.

Lær deg det grunnleggende
Hvis du bruker litt tid på å lære litt om slektsgransking før du starter arbeidet, har du sannsynligvis spart deg for mye dobbeltarbeide.

Ikke bare hva, når og hvor, men også hvordan og hvorfor
Mange slektsgranskere samler på navn, datoer og steder. Senere oppdager de også at de skulle ha funnet ut mer om hvordan og hvorfor begivenhetene oppsto.

Vær ærlig
Ikke skryt på deg kongelige og adelige eller store gårder og pompøse historier. De fleste av oss har småkårsfolk som aner. Ikke gjør historien finere enn den er.

Del kunnskapene med andre
Det er mange som ønsker å få vite om slekten sin. Vær rundhåndet og raus når andre trenger hjelp og informasjon fra deg. Du vil få minst like mye i retur. Slektsgranskere er hyggelige mennesker - vi hjelper gjerne hverandre .

Ha det gøy
Slektsgransking er en spennende og morsom hobby. Den har den fordelen at du kan legge den til side når motivasjonen ikke er på topp, og så kan du ta den opp igjen når krefter og arbeidslyst flommer over. Og du blir aldri ferdig. Det er alltid nye opplysninger og personer å finne. Alltid. Ha det gøy!

ANNONSER: