slekt.no Nybegynner

 


DIS og NSF skiller lag

DIS-Norge og Norsk slektshistorisk forening (NSF) har de siste årene hatt felles administrasjon. Nå skiller de to lag. Årsaken er at NSF må spare penger. En praktisk skillsmisse har likevel blitt en smule konflikt mellom landets to største slektsgranskerorganisasjoner.

Av Lars H Alstadsæter (10.04.2012)

DIS-Norge er landets desidert største slektsgranskerorganisasjon med omtrent 10.000 medlemmer. Lillebror NSF har ca 1.600 medlemmer.



Det er NSF som nå har sagt opp avtalen om felles administrasjon. De tjenestene felleskontoret har utført for NSF skal nå gjøres frivillig i NSF.



For mange var samling av administrasjonen i DIS og NSF et første skritt på samling av de store slektsgranskermiljøene i Norge. Nå er det arbeidet reversert.



På DIS-Norges nettsider er nyheten knapt kommentert. På NSFs nettsider er det flere medlemmer som uttrykker stor glede over at samarbeidet har opphørt. Det viser at det norske slektsgranskermiljøet på langt nær er et felles miljø.



Flere medlemmer i NSF uttrykker stor glede over at samarbeidet med DIS-Norge nå opphører. Et av medlemmene i NSF skriver følgende: “Og for seriøse slektsgranskere som er mer opptatt av seriøs slektsgransking enn hvor langt Wirkola egenlig hoppet er denne skilsmissen en gudegave til oss. Vi trenger en forening som forstår hva genealogi virkelig er.”



Samtidig er det andre medlemmer i NSF som beklager “skilsmissen”.



Og styreleder Rune Nedrud i NSF skriver følgende: “NSF ønsket kun å si opp avtalen fordi den kostet oss for mye rent økonomisk. NSF ønsket ikke opphør av andre samarbeidsprosjekter.”

Nyttige lenker:

DIS-Norge
Norsk slektshistorisk forening


Utskriftsvennlig versjon

Søk


Søk

Nedenfor finner du en kortversjon. Les hele artikkelen her!

Snakk med eldre slektninger - nå
Eldre slektninger er ofte de beste og nærmeste kildene du har. Snakk med dem om alt de vet om familien, men gjør det nå.

Bygdebøker - gode sekundærkilder
I mange kommuner og bygder er det laget bygdebøker med gårds- og slektshistorie. Her kan du ofte finne informasjon om slekta og om gårder/steder hvor familien har bodd.

Folketellinger i Digitalarkivet
I folketellingene finner du navnene på alle som bodde på et bosted på en bestemt dato. Det betyr at du ofte finner far, mor og barn.

Kirkebøker
Kirkebøker er blant slektsgranskernes aller viktigste kilder. I kirkebøkene finnes dåp, konfirmasjon, vielse og dødsfall.

Still spørsmål - og få hyggelige svar
Det finnes flere elektroniske diskusjonsfora på internett. Her kan du be om hjelp - både helt grunnleggende hjelp og mer avanserte spørsmål.

Meld deg inn i en forening
Som medlem i en slektsgranskerforening eller et historielag treffer du andre som driver med samme hobby. Der får du også hjelp og veiledning.

Skriv ned alle opplysninger du finner
Du tror kanskje at du kommer til å huske det du leser og får høre om dine aner (aner er dine forfedre/-mødre). Det kommer du ikke til å gjøre. Kjøp deg derfor penn og papir med en gang, og gjør det til en vane å notere ned alle opplysninger du finner.

Skriv ned hvor du har funnet opplysningene
Du tror kanskje også at du kommer til å huske hvor du fant opplysningene. Det gjør du heller ikke. Om ett år trenger du å kontrollere om fødselsdatoen til tippoldemor var riktig. Da er det lurt å ha skrevet ned hvor du fant den opplysningen.

Ikke stol på alle kilder
Ikke alt du kommer over av informasjon er riktig. Opplysninger du finner på internett, i slektsbøker eller bygdebøker, er resultat av hva noen andre tror er riktig. Det er ofte ikke det.

Vær systematisk
Som slektsgransker kommer du til å samle haugevis med informasjon. System og orden er derfor viktig.

Lær deg det grunnleggende
Hvis du bruker litt tid på å lære litt om slektsgransking før du starter arbeidet, har du sannsynligvis spart deg for mye dobbeltarbeide.

Ikke bare hva, når og hvor, men også hvordan og hvorfor
Mange slektsgranskere samler på navn, datoer og steder. Senere oppdager de også at de skulle ha funnet ut mer om hvordan og hvorfor begivenhetene oppsto.

Vær ærlig
Ikke skryt på deg kongelige og adelige eller store gårder og pompøse historier. De fleste av oss har småkårsfolk som aner. Ikke gjør historien finere enn den er.

Del kunnskapene med andre
Det er mange som ønsker å få vite om slekten sin. Vær rundhåndet og raus når andre trenger hjelp og informasjon fra deg. Du vil få minst like mye i retur. Slektsgranskere er hyggelige mennesker - vi hjelper gjerne hverandre .

Ha det gøy
Slektsgransking er en spennende og morsom hobby. Den har den fordelen at du kan legge den til side når motivasjonen ikke er på topp, og så kan du ta den opp igjen når krefter og arbeidslyst flommer over. Og du blir aldri ferdig. Det er alltid nye opplysninger og personer å finne. Alltid. Ha det gøy!

ANNONSER: