DIS Norge gir ut bok om det å skrive slektsbok

(27.10.09) DIS-Norge gir i disse dager ut bok om det å skrive slektsbok. Boken har fått tittelen Lag slektsbok, Papir - Multimedia - Internett. DIS-Norge har her tatt et viktig grep for å hjelpe medlemmene til å skrive ut eller gi ut bok. Har du som medlem i DIS-Norge bestilt boken mottar du den i posten i løpet av uken.

Av Morten Kjellesvig (27.10.2009)

Målet med boken Lag slektsbok er å stimulere alle til å ”lage slektsbok”. Bokens undertittel, ”Papir – multimedia – Internett”, viser at den ikke bare har fokus på tradisjonelle slektsbøker mellom to permer. Boken gir også en innføring i andre presentasjonsformer så som Internett og multimedia. Målgruppen er alle som har en slektshistorie å fortelle eller de som har samlet etterkommere og og aner og ønsker å dele dette med andre. Tips og råd gis både for skriving av historien og for å komme i gang med egen historie.

Veldig mange av DIS-Norges medlemmer bruker data for å lagre sine slektsdata. Mange samler og samler men altfor få skriver ut det de har samlet. I denne boken får leseren en god innføring i de utfordringer det er å skrive ut bok. Artiklene varierer i innhold og omfang.

Boken er bygget opp av frittstående artikler skrevet av ressurspersoner på sine respektive områder. Det er ingen forutsetning at boken skal leses fra perm til perm før man setter i gang, ønsker du å legge slekten ut på Internett er det flere artikler som vil være spesiellt interessante mens man kan vente med å lese andre. Det er skrevet korte omtaler av alle artiklene foran i boken for å gjøre det enklere å finne fram til relevante artikler. Vanlig pris for medlemmer blir kr. 295,- og for ikke-medlemmer er prisen kr. 345,-. slekt.no vil bokanmelde boken i nær fremtid.

Nyttige lenker:

DIS-Norge slektsbok, her kan du også bestille boken.

Utskriftsvennlig versjon

Nedenfor finner du en kortversjon. Les hele artikkelen her!

Snakk med eldre slektninger - nå
Eldre slektninger er ofte de beste og nærmeste kildene du har. Snakk med dem om alt de vet om familien, men gjør det nå.

Bygdebøker - gode sekundærkilder
I mange kommuner og bygder er det laget bygdebøker med gårds- og slektshistorie. Her kan du ofte finne informasjon om slekta og om gårder/steder hvor familien har bodd.

Folketellinger i Digitalarkivet
I folketellingene finner du navnene på alle som bodde på et bosted på en bestemt dato. Det betyr at du ofte finner far, mor og barn.

Kirkebøker
Kirkebøker er blant slektsgranskernes aller viktigste kilder. I kirkebøkene finnes dåp, konfirmasjon, vielse og dødsfall.

Still spørsmål - og få hyggelige svar
Det finnes flere elektroniske diskusjonsfora på internett. Her kan du be om hjelp - både helt grunnleggende hjelp og mer avanserte spørsmål.

Meld deg inn i en forening
Som medlem i en slektsgranskerforening eller et historielag treffer du andre som driver med samme hobby. Der får du også hjelp og veiledning.

Skriv ned alle opplysninger du finner
Du tror kanskje at du kommer til å huske det du leser og får høre om dine aner (aner er dine forfedre/-mødre). Det kommer du ikke til å gjøre. Kjøp deg derfor penn og papir med en gang, og gjør det til en vane å notere ned alle opplysninger du finner.

Skriv ned hvor du har funnet opplysningene
Du tror kanskje også at du kommer til å huske hvor du fant opplysningene. Det gjør du heller ikke. Om ett år trenger du å kontrollere om fødselsdatoen til tippoldemor var riktig. Da er det lurt å ha skrevet ned hvor du fant den opplysningen.

Ikke stol på alle kilder
Ikke alt du kommer over av informasjon er riktig. Opplysninger du finner på internett, i slektsbøker eller bygdebøker, er resultat av hva noen andre tror er riktig. Det er ofte ikke det.

Vær systematisk
Som slektsgransker kommer du til å samle haugevis med informasjon. System og orden er derfor viktig.

Lær deg det grunnleggende
Hvis du bruker litt tid på å lære litt om slektsgransking før du starter arbeidet, har du sannsynligvis spart deg for mye dobbeltarbeide.

Ikke bare hva, når og hvor, men også hvordan og hvorfor
Mange slektsgranskere samler på navn, datoer og steder. Senere oppdager de også at de skulle ha funnet ut mer om hvordan og hvorfor begivenhetene oppsto.

Vær ærlig
Ikke skryt på deg kongelige og adelige eller store gårder og pompøse historier. De fleste av oss har småkårsfolk som aner. Ikke gjør historien finere enn den er.

Del kunnskapene med andre
Det er mange som ønsker å få vite om slekten sin. Vær rundhåndet og raus når andre trenger hjelp og informasjon fra deg. Du vil få minst like mye i retur. Slektsgranskere er hyggelige mennesker - vi hjelper gjerne hverandre .

Ha det gøy
Slektsgransking er en spennende og morsom hobby. Den har den fordelen at du kan legge den til side når motivasjonen ikke er på topp, og så kan du ta den opp igjen når krefter og arbeidslyst flommer over. Og du blir aldri ferdig. Det er alltid nye opplysninger og personer å finne. Alltid. Ha det gøy!

ANNONSER: