Bygdehistoriker frifunnet i Høyesterett

(03.03.10) Kan personlige opplysninger om nålevende personer publiseres i lokal- og slektshistoriske verk? En mann som er blitt saksøkt av sin tidligere hustru for brudd på privatlivets fred gjennom en lokal historiebok, er enstemmig frifunnet i Høyesterett. Dommen kan få betydning for både bygdebøker og slektshistoriske publikasjoner.

Av Lars H Alstadsæter (03.03.2010)

Den aktuelle saken fra Høyesterett handler om et ektepar som kjøpte et småbruk i Aust-Agder i 1986, som de restaurerte og brukte som basis for et visst dyrehold. Samlivet ble brutt i 1993 og mannen ble tilkjent omsorgsansvar for barn og fikk overta småbruket.

Han var sterkt lokalhistorisk interessert og utga i 2007 en bok under navnet ”Nok innmark til en ku” i 500 eksemplarer, hvorav mesteparten var solgt eller gitt bort da hans tidligere hustru gikk til søksmål. I boken behandles ekteparets samliv på seks av bokens 149 sider, og det var deler av dette innholdet som hustruen mente var krenkelse av hennes privatliv.

Etter diverse runder med midlertidig forføyningskrav og forliksforsøk, havnet saken i retten. I tingretten ble mannen frifunnet, men i Agder lagmannsrett ble han dømt til å betale oppreisning på 25.000 kroner og til å avslutte distribusjon av boken, med mindre det skjedde med samtykke fra tidligere ektefeller eller ved fjerning av seks spesifiserte sider.

I Høyesterett ble det påpekt at denne saken var forskjellig fra de øvrige saker om privatliv som Høyesterett har behandlet de senere år, fordi det dreide seg om en lokalhistorisk bok og der ingen offentlig interesse var knyttet til personen som mener seg krenket, og publiseringen ga heller ikke bidrag til noen offentlig debatt av allmenn interesse. Domstolen er ikke i tvil om at omtalen av samlivet på flere punkter behandler privatliv, men at flere av opplysningene likevel ikke er av privat karakter – så som ”opplysningen om at partene giftet seg i 1987”.

Det retten ser nærmere på, er om privatlivets fred er krenket ved omtalen i boken, og dette spørsmålet besvares etter hvert med nei. Vurderingene går på om hvor nærgående og intime opplysningene er, om de er negative eller positive for den omtalte, eller om den er sjikanøs. Også hensynet til historieskrivingen eller andre faglige eller vitenskapelige hensyn påvirker vurderingen, skriver retten. Forfatteren ble dermed frifunnet fullt ut, men fordi spørsmål av denne type ikke tidligere har vært forelagt Høyesterett kom retten til at ingen av partene skulle tilkjennes saksomkostninger.

- Jeg synes det er veldig fint at boken nå er frigitt, sprudler forfatteren over telefonen da han blir kontaktet av Tvedestrandsposten.

- Kommer du til å trykke opp flere eksemplarer av «Nok innmark til ei ku»?, spør avisa.

- Jeg må tenke litt på saken. Et eventuelt nytt opplag er avhengig av hvor mange som vil ha boken, svarer mannen, som i så fall vil vurdere en etterskrift om saken om bygdeboka.

Selv om Høyesterett fullstendig frifinner mannen, uttrykker den forståelse for at hans tidligere ektefelle «på bakgrunn av de stridigheter som hadde vært mellom partene etter samlivsbruddet, har reagert på å få dette opp igjen i bokform 14 år senere». Dommen bemerker også at mannen «har sagt seg enig i at omtalen burde hatt en annen form».

Nyttige lenker:

Høysteretts dom i denne saken.
Tvedestrandspostens omtale av saken.

Utskriftsvennlig versjon

Nedenfor finner du en kortversjon. Les hele artikkelen her!

Snakk med eldre slektninger - nå
Eldre slektninger er ofte de beste og nærmeste kildene du har. Snakk med dem om alt de vet om familien, men gjør det nå.

Bygdebøker - gode sekundærkilder
I mange kommuner og bygder er det laget bygdebøker med gårds- og slektshistorie. Her kan du ofte finne informasjon om slekta og om gårder/steder hvor familien har bodd.

Folketellinger i Digitalarkivet
I folketellingene finner du navnene på alle som bodde på et bosted på en bestemt dato. Det betyr at du ofte finner far, mor og barn.

Kirkebøker
Kirkebøker er blant slektsgranskernes aller viktigste kilder. I kirkebøkene finnes dåp, konfirmasjon, vielse og dødsfall.

Still spørsmål - og få hyggelige svar
Det finnes flere elektroniske diskusjonsfora på internett. Her kan du be om hjelp - både helt grunnleggende hjelp og mer avanserte spørsmål.

Meld deg inn i en forening
Som medlem i en slektsgranskerforening eller et historielag treffer du andre som driver med samme hobby. Der får du også hjelp og veiledning.

Skriv ned alle opplysninger du finner
Du tror kanskje at du kommer til å huske det du leser og får høre om dine aner (aner er dine forfedre/-mødre). Det kommer du ikke til å gjøre. Kjøp deg derfor penn og papir med en gang, og gjør det til en vane å notere ned alle opplysninger du finner.

Skriv ned hvor du har funnet opplysningene
Du tror kanskje også at du kommer til å huske hvor du fant opplysningene. Det gjør du heller ikke. Om ett år trenger du å kontrollere om fødselsdatoen til tippoldemor var riktig. Da er det lurt å ha skrevet ned hvor du fant den opplysningen.

Ikke stol på alle kilder
Ikke alt du kommer over av informasjon er riktig. Opplysninger du finner på internett, i slektsbøker eller bygdebøker, er resultat av hva noen andre tror er riktig. Det er ofte ikke det.

Vær systematisk
Som slektsgransker kommer du til å samle haugevis med informasjon. System og orden er derfor viktig.

Lær deg det grunnleggende
Hvis du bruker litt tid på å lære litt om slektsgransking før du starter arbeidet, har du sannsynligvis spart deg for mye dobbeltarbeide.

Ikke bare hva, når og hvor, men også hvordan og hvorfor
Mange slektsgranskere samler på navn, datoer og steder. Senere oppdager de også at de skulle ha funnet ut mer om hvordan og hvorfor begivenhetene oppsto.

Vær ærlig
Ikke skryt på deg kongelige og adelige eller store gårder og pompøse historier. De fleste av oss har småkårsfolk som aner. Ikke gjør historien finere enn den er.

Del kunnskapene med andre
Det er mange som ønsker å få vite om slekten sin. Vær rundhåndet og raus når andre trenger hjelp og informasjon fra deg. Du vil få minst like mye i retur. Slektsgranskere er hyggelige mennesker - vi hjelper gjerne hverandre .

Ha det gøy
Slektsgransking er en spennende og morsom hobby. Den har den fordelen at du kan legge den til side når motivasjonen ikke er på topp, og så kan du ta den opp igjen når krefter og arbeidslyst flommer over. Og du blir aldri ferdig. Det er alltid nye opplysninger og personer å finne. Alltid. Ha det gøy!

ANNONSER: