300.000 sider gjenstår

(29.01.07) Nå er mer enn 1,5 millioner norske kirkeboksider skannet og lagt inn i Digitalarkivet. Vel 1,2 millioner sider er ferdig indeksert. Det betyr at det nå gjenstår å skanne ca 300.000 kirkeboksider før alle kirkebøker fra 1623 og fram til ca 1930-tallet er lagt inn i Digitalarkivet. Dermed har norske slektsgranskere fått et meget verdifullt - og ikke minst gratis - verktøy lett tilgjengelig.

Av Lars H Alstadsæter (29.01.2007)

Det var 8. november 2005 Digitalarkivet åpnet nettjenesten for navigering i og fremvisning av skannede kirkebøker. Bøkene er skannet fra mikrofilm og deretter indeksert, dvs. at det er bygd opp en detaljert innholdsfortegnelse til dem i en database. Bøkene legges ut på nettet først når de er indeksert. Indekseringen går ned på sidenivå. Det betyr at du kan navigere deg fram til starten av ei bestemt bok, til starten av hver enkelt liste (handlingstype) i denne, eller til starten av hvert år innenfor lista. Derfra kan du bla deg forover og bakover i boka, eller du kan velge å følge den utvalgte lista kronologisk, selv om den “hopper” frem og tilbake i den originale kirkeboka (“listemodus”). Det er ikke mulig å søke etter personer på navn i det skannede materialet.

Riksarkivets mikrofilmsamling omfatter så å si alle kirkebøkene som er avlevert fra prestekontorene til statsarkivene, det vil si ca. 11.000 bøker med til sammen ca. 1,85 millioner fotograferte sider. Planen er å legge ut hele dette materialet innen utgangen av 2007. Og ved utgangen av januar 2007 er altså 1,5 millioner sider skannet og 1,2 mllioner sider ferdig indeksert. Det betyr at vel 6.200 kirkebøker er ferdig registrert.

Skanningen og indekseringen følger Riksarkivets mikrofilmserier. Det medfører at materialet blir lagt ut noenlunde jevnt fordelt geografisk. De yngste kirkebøkene har blitt skannet først og de eldre til slutt, med noen unntak.

Den eldste norske kirkeboka starter i 1623 og er fra Andebu i Vestfold (se illustrasjon ovenfor). De yngste hittil avleverte og filmede kirkebøkene slutter på 1940-tallet (klokkerbøker).

Av personvernhensyn kan ikke alle kirkebokslistene legges ut på nettet helt fram til vår tid. Med utgangspunkt i lovverket har Riksarkivet fastsatt følgende grenser for de “nyere” listetypene:

Fødte og døpte 1930

Konfirmerte 1935

Viede, trolovede og lysninger 2005

Døde, begravede og dødfødte 1926

Døde og begravede uten utfylt dødsårsak 2005

Inn- og utflyttede 2005

Inn- og utmeldte av statskirken 1945

Lister angående dissentere 1945

Kilde: Digitalarkivet

Nyttige lenker:

Digitalarkivet
Digitalarkivet: Skannede kirkebøker
Arkivverket

Utskriftsvennlig versjon

Nedenfor finner du en kortversjon. Les hele artikkelen her!

Snakk med eldre slektninger - nå
Eldre slektninger er ofte de beste og nærmeste kildene du har. Snakk med dem om alt de vet om familien, men gjør det nå.

Bygdebøker - gode sekundærkilder
I mange kommuner og bygder er det laget bygdebøker med gårds- og slektshistorie. Her kan du ofte finne informasjon om slekta og om gårder/steder hvor familien har bodd.

Folketellinger i Digitalarkivet
I folketellingene finner du navnene på alle som bodde på et bosted på en bestemt dato. Det betyr at du ofte finner far, mor og barn.

Kirkebøker
Kirkebøker er blant slektsgranskernes aller viktigste kilder. I kirkebøkene finnes dåp, konfirmasjon, vielse og dødsfall.

Still spørsmål - og få hyggelige svar
Det finnes flere elektroniske diskusjonsfora på internett. Her kan du be om hjelp - både helt grunnleggende hjelp og mer avanserte spørsmål.

Meld deg inn i en forening
Som medlem i en slektsgranskerforening eller et historielag treffer du andre som driver med samme hobby. Der får du også hjelp og veiledning.

Skriv ned alle opplysninger du finner
Du tror kanskje at du kommer til å huske det du leser og får høre om dine aner (aner er dine forfedre/-mødre). Det kommer du ikke til å gjøre. Kjøp deg derfor penn og papir med en gang, og gjør det til en vane å notere ned alle opplysninger du finner.

Skriv ned hvor du har funnet opplysningene
Du tror kanskje også at du kommer til å huske hvor du fant opplysningene. Det gjør du heller ikke. Om ett år trenger du å kontrollere om fødselsdatoen til tippoldemor var riktig. Da er det lurt å ha skrevet ned hvor du fant den opplysningen.

Ikke stol på alle kilder
Ikke alt du kommer over av informasjon er riktig. Opplysninger du finner på internett, i slektsbøker eller bygdebøker, er resultat av hva noen andre tror er riktig. Det er ofte ikke det.

Vær systematisk
Som slektsgransker kommer du til å samle haugevis med informasjon. System og orden er derfor viktig.

Lær deg det grunnleggende
Hvis du bruker litt tid på å lære litt om slektsgransking før du starter arbeidet, har du sannsynligvis spart deg for mye dobbeltarbeide.

Ikke bare hva, når og hvor, men også hvordan og hvorfor
Mange slektsgranskere samler på navn, datoer og steder. Senere oppdager de også at de skulle ha funnet ut mer om hvordan og hvorfor begivenhetene oppsto.

Vær ærlig
Ikke skryt på deg kongelige og adelige eller store gårder og pompøse historier. De fleste av oss har småkårsfolk som aner. Ikke gjør historien finere enn den er.

Del kunnskapene med andre
Det er mange som ønsker å få vite om slekten sin. Vær rundhåndet og raus når andre trenger hjelp og informasjon fra deg. Du vil få minst like mye i retur. Slektsgranskere er hyggelige mennesker - vi hjelper gjerne hverandre .

Ha det gøy
Slektsgransking er en spennende og morsom hobby. Den har den fordelen at du kan legge den til side når motivasjonen ikke er på topp, og så kan du ta den opp igjen når krefter og arbeidslyst flommer over. Og du blir aldri ferdig. Det er alltid nye opplysninger og personer å finne. Alltid. Ha det gøy!

ANNONSER: